Noe annet man legger merke til enn det labre språk-nivået er mangelen på service-instilling de fleste steder. På en metro-stasjon sto for eksempel en lapp med (omtrent) følgende forklaring en del ukers tid: "For deres sikkerhet og komfort fungerer ikke denne rulletrappen". Det er også streik på metroen ganske ofte, siden konflikter i arbeidslivet utrolig ofte munner ut i streik og lock-out.
Det franske byråkratiet er notorisk. Under overskriften "French Beuraucracy: A Warning" leser man følgende i The Rough Guide: "French officialdom and beuraucracy can damage your health. That Galluc shrug and "C'est ne pas possible" is not the result of training programmes in making life difficult for foreigners: it drives most French citizens mad as well. Sorting out social security, long-stay visas, job contracts, bank accounts, tenancy agreements, university enrollment or any other financial, legal or state matter, requires serious commitment. Your reserves of patience, diligence, energy (both physical and mental) and equanimity in the face of bloody-mindedness and catch-22s, will be tested to the full. Expect to spend days, repeatedly visiting the same office and considerable sums on official translations of every imaginable document." Dette er ingen overdrivelse! Og det gjelder i privat sektor så vel som i offentlig.
Et annet eksempel på byråkratiet og mangel på brukervennlighet er at i parkene står det en A4-side med rundt 30 regler som gjelder for parken og som du som bruker må sette deg inn i.
Problemer med arbeidsløshet er massive i Frankrike. Når dette blir skrevet ligger det på 12%, og livet virker nokså håpløst for folk i ghettoene rundt Paris. For å prøve å hjelpe litt har de laget en masse liksom-jobber, som følgende historie illustrerer: Jeg var hos en engelsk-talende frisør, og kom inn på hvor dårlig organisert det franske samfunnet er, og hvilke problemer de har. Jeg klaget over de mange folkene som har liksom-jobber for å minske arbeidsløsheten:
- Yeah, and the unemployment is really high here as well. And there are so many people not having proper jobs, like being guardians and such.
-- sssshhhh! repliserte frisøren.
Så kikket jeg i speilet foran meg, og så at det var to slike arbeidere i frisørsalongen også -- en ung jente som hadde vasket håret mitt før klippen, og som ikke så ut til å ha noe annet å gjøre. En mann sto ved en skranke (han stod ute å røykte når jeg ankom), og jeg fant senere ut at han utelukkende mottok betaling fra kunder, og tok telefonen.
Køkultur i Paris er en annen ting: I den ellers svært lite velskrevne boken "French Toast, what living in France is really like", skriver forfatteren:
"...a Parisian que doesn't look like one because it is not an orderly formation, but rather a collection of motely individuals all trying to get in front of each other".
Så er det maten, som er en stor forskjell fra Norge. Det er vanlig med 3-4 retters lunch fra klokka 12 til 14, og så spiser man en like stor middag igjen i 20-tiden. Maten er vanvittig billig og god på universitetene, og råvarer er også billig i Frankrike dersom man liker å lage maten selv. Ofte drikkes det alkohol i arbeidstiden, også. Når noen slutter/begynner/er ferdig med et prosjekt så markeres det.
Det er bare rundt 6000 studenter på universitetet, og forholdene er jevnt bedre enn på de større stedene. Det er for eksempel tre kantiner hvor maten er god, og også en proffe-kantine hvor maten er meget god. Det er også to kafeer i bygget (det er bare ett bygg), hvor du får espresso og sjokolade for 3,5 franc. Det er to biblioteker, et forskningsbibliotek som er ganske bra å sitte å jobbe i, for det er lett å jobbe på en bærbar computer, men de har ikke spesielt mye bøker eller tidsskrifter om informatikk.
Bokhandel er det også på campus, men den er på størrelse med en middels hybel, og har lite av interesse, og nesten ingenting på engelsk. Det er også en papeteria -- en sjappe hvor de har litt kontorutstyr og notisblokker i tillegg til aviser og blader.
Datautstyr på universitetet er stort sett veldig gammelt, og det er heller ikke så mye av det. Jeg satt på en datasal som var reservert for doktorgradsstudenter. Leseplasser er mangelvare, selv doktorgradsstudentene må sitte på store felles-saler. Som utenlandsstudent kan man nok klare å krangle en til seg hvis man er på et EU-prosjekt, men jeg levde en nomade-tilværelse mellom flere biblioteker. For å få tak i vitenskapelige artikler som jeg trengte til arbeidet måtte jeg pendle mellom bibliotek på Jussieu, Dauphine og INRIA (fransk senter for informatikk-forskning). Sistnevnte ligger en halvtime med firmabuss utenfor Paris (ved Versailles) og man må ha en veileder eller liknende samt pass for å slippe inn på området. Det er nesten verdt det, for de har en glimrende kantine som er mye bedre enn universitets-restraurantene i Paris. Den er også mye billigere.
Å ta fag i Frankrike er generelt ganske frustrerende. Det finnes nesten aldri lærebøker, bare kompendier som enten er artikkelsamlinger eller noe som foreleseren har skrevet selv. Noen ganger finnes det ikke kompendier heller. Og dersom det er kompendier er de selvfølgelig på fransk. Det eneste som kanskje trekker litt opp er at nivået på fagene da blir desto lavere siden studentene generelt har mindre muligheter til å tilegne seg stoffet. Kritisk tenkning og gjennomgang har ikke altfor gode vekstvilkår. Det er ofte også lite med øvinger og tidligere eksamensoppgaver tilgjengelig. Som diplomstudent slipper man heldigvis det meste av dette hvis ikke veilederen lurer deg til å følge noen kurs. På CEREMADE -- Centre de Recherce en Mathematiques de la Decition, er det et ganske oppegående miljø med mange doktorgradsstudenter. Svakheten er at det ikke er noe informatikkmiljø ellers på universitetet, så fokus er utelukkende på matematisk basert informatikk. Det er relativt få gjesteforelesninger og seminarer i høstsemestertet, men på våren skal det visstnok være noe hver fredag.
Internasjonal avdeling på universitetet er særdeles lite språkmektige og de eneste på universitetet som ikke virker særlig hyggelige og fleksible. Det var umulig for meg som ikke var spesielt flink i fransk å følge fransk-undervisningen som de har på universitetet, men en russisk jente som snakker meget bra fransk måtte følge et fransk-kurs på lavt nivå fordi det var en del av studiet. Som diplom-student faller du utenfor fadder-ordninger og sosiale aktiviteter, så det er greit å f.eks være der på EU-prosjekt slik at du kommer inn i et miljø med doktorgradsstudenter og veileder(e).
Franske studenter er forholdsvis lite modne. På det naturvitneskapelige universitetet i Paris, ved Jussieu, så står det "Jospin pedophile et Chirac zoophile" i en trappeoppgang på vei opp til et bibliotek. Utdanningssystemet fram til universitet er veldig undertrykkende og autoritært, og det gjør at folk avreagerer når de kommer på universitet og ikke har noen kontroll lenger. Denne fjortis-mentaliteten fører også til at det er umulig å sitte å lese på vanlige biblioteker på universitetene, for folk prater og har gruppearbeid der. At franskmenn akkurat har oppdaget mobiltelefoner gjør ikke saken bedre.
Før jeg kom til Paris tok jeg standard-NTNU-fransk-kurs på Universitetet i Grenoble i fire uker. Det var en veldig grei start, og jeg fikk sett en region i Frankrike rundt Alpene som er ganske forskjellig fra Paris. Til tross for at det bare er tre og en halv time med TGV unna.
Noe som er kult er at det er mange andre nasjonaliteter på huset. Det fører blant annet til at man får sett en del andre matvaner. En kveld jeg og en kamerat spiste mens noen asiater spiste ved nabobordet kom følgende replikk (på norsk): Her sitter vi å spiser grovbrød mens de spiser slangepeniser. Men stort sett er det greit å spise på kantina på universitetsbyen, det koster bare fjorten franc for fire retter, og det er f.eks mulig å spise biff. Skal du ha en karaffel rødvin til maten må du ut med seks franc til.
Studentbyen er heller ikke altfor usentral, reisetid til Universite Dauphine er en halv time med metro hvis man er heldig. Til Latinerkvarteret tar det rundt 10 minutter.