hallo
- Se også: halló
Norsk
Interjeksjon
hallo (bokmål/riksmål/nynorsk)
- hilsen når man møter eller snakker til noen; med «hallo» blir et ønske om oppmerksomhet uttrykt
Merknad
På mange språk brukes «hallo» eller liknende ord for eksempel i telefonen, selv om det ofte ikke er den vanligste hilsenen på det språket. I Russland sier man for eksempel «алло» (alló) og i Thailand «haloo».
Oversettelser
hei — se hei
Substantiv
hallo n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tilfelle av at noen sier «hallo»
- Utover et hallo i trappen eller på vei ut nå og da hadde vi aldri kontakt med naboene.
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| hallo | halloet | halloer | halloene | (bokmål/riksmål) |
| hallo | halloet | hallo | halloa | (bokmål/riksmål) |
| eit hallo | halloet | hallo | halloa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Afrikaans
Interjeksjon
hallo
Uttale
IPA: /hɑloː/
Spansk
Verb
hallo
- bøyningsform av hallar