Hopp til innhold

pen

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

pen (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. noko som har ein tiltalande utsjånad.
    Ho var pen.
    Vi hadde det peneste huset.
  2. (om person, lett gammeldags) veloppdragen, med gode manerer

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
pen pen pent pene pene (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
pen penere penest (bokmål/riksmål)
pen penare penast (nynorsk)


Synonymer

[rediger]

Faste uttrykk

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]



Afrikaans

[rediger]

Substantiv

[rediger]

pen (flertall: penne)

  1. penn (skriveredskap)



Engelsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

pen (flertall: pens)

  1. penn



Nederlandsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

pen m og f (flertall pennen; diminutiv pennetje; diminutiv flertall pennetjes)

  1. penn (skriveredskap)

Uttale

[rediger]
Lyd (nederlandsk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Walisisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

pen

  1. hode