Hopp til innhold

styrke

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

styrke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det å være sterk; kraft
  2. (militært) organisert flokk/tropp

Etymologi

[rediger]

Sideform av norrønt styrkr, beslektet med sterk

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein styrke styrken styrkar styrkane (nynorsk)
styrke styrken styrker styrkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

styrke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre sterkere
    Trening styrker musklene.
    Vi har styrket bemanningen i helgene med to personer.

Andre former

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å styrke styrker styrket har styrket styrk styrkende (bokmål/riksmål)
å styrke styrker styrka har styrka styrk styrkende styrkes (bokmål)
å styrke styrker styrkte har styrkt styrk styrkende styrkes (bokmål/riksmål)
å styrke, styrka styrker styrkte har styrkt styrk, styrke, styrka styrkande styrkast (nynorsk)

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]