Ba Jin
| Ba Jin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. nov. 1904[1][2][3][4] Chengdu | ||
| Død | 17. okt. 2005[1][2][3][4] (100 år) Shanghai | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[5][6] oversetter, esperantist, selvbiograf, barnebokforfatter, politiker[7] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sichuanuniversitetet High School Affiliated to Nanjing Normal University | ||
| Ektefelle | Xiao Shan (1944–1972) | ||
| Søsken | Li Jisheng | ||
| Barn | Li Xiaotang | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Språk | Esperanto, standard kinesisk, fransk, engelsk, kinesisk[8] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Ordenen folkenes vennskap Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong Fukuokas pris for asiatisk kultur (1990) | ||
| Pseudonym | Ba Jin | ||
| Påvirket av | Émile Zola, Anton Tsjekhov, Julio Baghy | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ba Jin (kinesisk: 巴金, pinyin: pinyin: Bā Jīn, eller Li Fugan, født Li Yaotang 李堯棠, født 25. november 1904 i Chengdu i provinsen Sichuan i Kina, død 17. oktober 2005 i Shanghai) er en av det moderne Kinas fremste forfattere. Forfatterpsevdonymet Ba Jin anses å ha vært dannet av navnene til de russiske anarkistene Bakunin og Kropotkin, men Ba Jin har selv gitt en annen forklaring hva angår Ba.
Bakgrunn og virke
Ba Jin syntes at hans liv hjemme hos sine velhandende foreldre i Chengdu var som et fengsel. Han reagerte også på urettferdighet og de ansattes dårlige kår. Han leste anarkistiske verker som Kropotkins «Opprop til ungdommen» och brevvekslet med Emma Goldman.
I 1927 flyttet han til Frankrike og det var der han begynte å skrive. Resultatet ble bl.a. hans debutroman «Mièwáng», som ble publisert i tidsskriftet «Xiaoshuo yekan» i Shanghai. Den handler om revolusjonære ungdommer, likesom dagboksromanen «Nytt liv». Ba Jin forsorget seg ved å oversette. I 1934 reiste han til Japan, kontaktet japanske forfattere og forsøkte å lære seg japansk. I 1934-35 utkom tre kortromaner som resultat: «Gud», «Spøkelse» og «Menneske».
I 1937 forlot han Shanghai igjen for å unnslippe krigen. Først i 1945 vendte han tilbake til Shanghai og skrev den såkalte kjærlighetstrilogien «Tåke», «Regn» og «Lyn». Hovedpersonene er undertrykte av samfunnssystemet.
I 1952 dro Ba Jin til Korea og returnerte dit året etter. Resultatet ble hans reportasjebok «Å leve med helter» i 1954.
Under kulturrevolusjonen ble han anklaget for å være anarkist, ble forbudt å skrive og ble kritisert på offentlige møter. Hans hustru Xiao Shan fikk på grunn av dette ikke den sykehuspleie hun trengte. Hun døde i 1972.
Fra 1984 til sin død i 2005 var han formann for Den kinesiske forfatterforening.
Hans mest kjente verk er Familie-trilogien Jia (Familien, 1936), Chun (Vår, 1938) og Qiu (Høst, 1940).
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ba-Jin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017303, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 158594, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Gittings (18. oktober 2005). «Ba Jin». TheGuardian.com (på britisk-engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 30. juli 2016. Besøkt 3. januar 2017.
- ^ https://cs.isabart.org/person/158594; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 158594.
- ^ (på zh) Chinese Political Elites Database, Chinese Political Elites Database-ID 1138294, Wikidata Q63346312, https://cped.nccu.edu.tw/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32815203, Wikidata Q16744133
Litteratur
- Olga Lang: Pa Chin and His Writings: Chinese Youth Between Two Revolutions. Cambdridge, Mass. Harvard University Press, 1967.
- Nathan K. Ma: Pa Chin. Boston: Twayne Publishers, 1978.