Huang He
| Huang He | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Lengde | 5 464 km | ||
| Middelvannføring | 2 571 m³/s | ||
[[Fil: |Huang He|frameless]] | |||
 Huang He 36°07′27″N 116°05′52″Ø | |||
Huang He (Hanzi 黄河, pinyin: Huáng Hé, Wade-Giles Hwang-ho, Guleelven/Den gule flod, noen ganger kalt Zhou Liu) er med sine 5 464 km Kinas nest lengste elv etter den sentralkinesiske floden Cháng Jiāng (Yangze).
Huáng Hés kilder ligger i Kūnlúnfjellene i 4 500 meters høyde i den vestre del av Qīnghǎi-provinsen. Kildene er omkring 200 km nord for den halve luftlinje mellom Lhasa og Xining, i en del av de tibetanske fjellmasser som i dag ligger utenfor Tibet. Elven har et nedslagsområde på 944 970 km2, men fordi områdene rundt elvens øvre og tildels midtre løp er heller tørre er vannføringen relativt lav. Vannføringen i Cháng Jiāng er 15 ganger større, og den i Perlefloden er fem ganger større, selv om nedslagsområdet til sistnevnte er under halvparten så stort som Huáng Hé sitt.
Fra sine kilder renner elven gjennom to innsjøer (Ngoring Tsho og Kyaring Tsho). Deretter renner den hovedsakelig østover men i sikksakkurs i en stor bue nord rundt det relativt tørre Ordosplatået i Shaanxi og Indre Mongolia, til en stor kunstig sjø skapt av et vannreservoar. Der tilkommer sideelven Wei He, og elven brekker igjen av mot øst. Ca 45 km nedenfor storbyen Kaifeng vender elven seg noe nordøstover og holder stø kurs gjennom lavlandet til sitt utløp. I dag renner Huáng Hé gjennom Jǐnán, hovedsteden i Shāndōng-provinsen, og tømmer seg i Bóhǎibukten, den innerste delen av Bóhǎi i Gulehavet. I elvedeltaet ligger byen Dongying.
Elven var åsted for de første kinesiske statsdannelser og for fremveksten av kinesisk dyrking av hvete (men ikke ris). De omkringliggende byene Anyang, Kaifeng og Xi'an er tidlige kinesiske hovedsteder. Gjennom Kinas historie har Huáng Hé vært betraktet både som en velsignelse og en forbannelse; den er «Kinas stolthet» (Zhōngguó de jiāo'ào) og «Kinas sorg» (Zhōngguó de tòng).
Siden år 602 f.Kr. til i dag har elvens nedre løp endret seg dramatisk minst fem ganger, og dikene rundt den har brutt sammen mer enn 1 500 ganger. En svært dramatisk endring av elveløpet fant sted i 1194, da Huáng Hé rett og slett overtok Huái-elvens utløpssystem for de neste 700 årene. Slammet fra Huáng Hé demmet opp munningen av Huái og gjorde tusener hjemløse. Elven fant seg til rette i sitt nåværende leie i 1897 etter at den hadde endret sitt løp igjen i 1855, slik at den igjen tømte seg i Det gule hav.
Elven får sin gule farve fra sedimentene den fører med seg. Mellom 10 og 20 prosent av vannføringen er slam, og i perioder hender det at nesten 40 prosent av vekten utgjøres av faste stoffer. Dette slammet er meget næringsrikt. De siste rundt 700 km av elven renner gjennom marker som er resultat av det avleirede slammet opp gjennom årtusenener.
Enkelte steder kan det dreie seg om et hundre meter tykt lag som skyldes avleiringer.
Slettelandet på den nordkinesiske slette har ofte et grunnvann som står så høyt at det kan avleire salter som blir liggende igjen etter år med tørke. Det virker hemmende på planteveksten.
Sedimentene har også avleiret seg i selve elven, slik at elvebunnen, sammen med de stadig høyere dikene som folk har bygget langs breddene, har ført til at elveløpet i lange stykker faktisk har et høyere vannspeil enn mye av de omliggende markene. Dette har gjort landsbygda rundt elva særlig utsatt under flom. Storflom i Huáng Hé har ført til noen av de høyeste dødstall man kjenner fra naturkatastrofer. Storflommen i 1887 kostet mellom 900 000 og 2 000 000 mennesker livet; storflommen i 1931 mellom 1 000 000 og 3 700 000. Det er ikke uten grunn at kineserne også har kalt leven for «Kinas sorg».
Under Den andre kinesisk-japanske krig i 1938 brøt nasjonalisthæren under Chiang Kai-Shek med vilje dikene for å stanse de framrykkende japanske styrker. Under denne flommen gikk mellom 500 000 og 900 000 menneskeliv tapt. Fra da rant elven på nytt i en periode ut i Østkinahavet sør for Shandonghalvøya (slik som mellom 1194 og 1855), men ble ført tilbake til sitt nordlige utløp i 1947.
Det er bygd vannkraftverk flere steder langs floden, det er demninger ved Liujiakløften, Lánzhōu, Sanmenkløften og ved Xiaolangdi.
Provinsene Héběi og Hénán har navn knyttet til Huáng Hé. běi betyr nord, nán betyr sør; de er provinsene nord og sør for den gule elv.