Hopp til innhold

Zagreb

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Zagreb
Grad Zagreb

Flagg

Våpen

LandKroatias flagg Kroatia
FylkeGrad Zagreb
StatusHovedstad
Ligger vedSava
Grunnlagt1094 (Julian)
HovedstadZagreb
Postnummer10000
Retningsnummer01
Areal641,2 km²[1]
Befolkning767 131[2] (2021)
Bef.tetthet1 196,4 innb./km²
Høyde o.h.127 meter
Nettsidezagreb.hr/
Posisjonskart
Zagreb ligger i Kroatia
Zagreb
Zagreb
Zagreb (Kroatia)
Kart
Zagreb
45°48′47″N 15°58′38″Ø
Zagreb på Commons
Zagreb nasjonalteater

Zagreb (uttale hjelp•info) er hovedstad og største by i Kroatia. Zagreb er det kulturelle, vitenskapelige, økonomiske og administrative sentrum for landet. Byen hadde per 2007 801 554 innbyggere (1 151 000 med forsteder). Byen ligger mellom de sydlige skråningene av Medvednica-fjellene og på begge bredder av Savaelva i en høyde på omtrent 122 meter over havet. Byen ble grunnlagt i det 12. århundre, og er også et eget fylke.

Zagreb er en flerreligiøs by med romersk-katolsk erkebiskop, gresk-ortodoks erkebiskop, protestantisk biskop og en jødisk storrabbiner.

Det tyske navnet Agram ble brukt om byen i Habsburgerperioden.

Zagrebs gamleby kalles Gornij Grad («Øvrebyen») og inneholder mange gamle bygninger, som sankt Markus' kirke, parlamentet, Steinporten og Lortscak-tårnet. Lortscak-tårnet ble laget av muslimer.

Historie

Byen ble grunnlagt på 1100-tallet.

Området mellom jernbanen og Savaelva fikk et byggeoppsving etter andre verdenskrig. På midten av 1950-tallet begynte byggingen av nye boligområder sør for elva, og området Novi Zagreb (Ny-Zagreb) ble dannet. Byen ekspanderte på samme måte mot vest og innlemmet Dubrava, Podsused, Jarun, Blato og andre bebyggelser.

Godsjernbanestasjon og den internasjonale lufthavnen Pleso ble bygget sør for elva. Det største industrielle området (Žitnjak) ligger mot øst.

I 1991 ble byen hovedstad i Kroatia etter at Jugoslavia gikk i oppløsning. Under kroatiakrigen (1991–1995) var det kamper omkring JNA-kasernene, men byen unngikk større ødeleggelser. I mai 1995 ble byen rammet av serbiske raketter som drepte syv sivile.

Jernbanelinjer forbinder Zagreb med sentrene i de omliggende bebyggelsene Sesvete, Zaprešić, Samobor, Dugo Selo og Velika Gorica. Sesvete er et større senter.

Administrativ inndeling

Bydistriktene

Byen er inndelt i 17 bydeler (gradska četvrt):[3]

# Distrikt Areal (km²) Befolkning (2001) Befolkningstetthet
1. Donji Grad 3 45 108 14 956,2
2. Gornji Grad - Medveščak 10 36 384 3 593,5
3. Trnje 7 45 267 6 146,2
4. Maksimir 14 49 750 3 467,1
5. Peščenica - Žitnjak 35 58 283 1 651,3
6. Novi Zagreb - istok 17 65 301 3 947,1
7. Novi Zagreb - zapad 63 48 981 782,5
8. Trešnjevka - sjever 6 55 358 9 498,6
9. Trešnjevka - jug 10 67 162 6 828,1
10. Črnomerec 24 38 762 1 593,4
11. Gornja Dubrava 40 61 388 1 524,1
12. Donja Dubrava 11 35 944 3 321,1
13. Stenjevec 12 41 257 3 387,3
14. Podsused - Vrapče 36 42 360 1 175,1
15. Podsljeme 60 17 744 295,2
16. Sesvete 165 59 212 358,3
17. Brezovica 127 10 884 85,4
TOTALT 641 779 145 1214,9

Nåværende (2021 –) borgermester av Zagreb er Tomislav Tomašević fra partiet det sosialdemokratiske partiet Možemo!.

Klima

Zagreb har kontinentalklima, med fire adskilte årstider. Somrene er varme og tørre, mens vintrene er tørre. Gjennomsnittstemperaturen om vinteren er 1 °C, mens gjennomsnittstemperaturen om sommeren er 20 °C. Mot slutten av mai kan temperaturene komme over 30 °C. I vintermånedene – fra desember til mars – er det vanlig med snø, innledet ved regn og tåke fra oktober til desember.[4]

Demografi

Zagreb er den største byen i Kroatia og den eneste kroatiske byen med over én million mennesker. Det bor totalt 1 090 841 mennesker i Zagrebs selve byen, inkludert mindre byer som Samobor, Velika Gorica og Zaprešić. Folketallet i 2018 av innbyggerne i 2001 – 91,94 % – er kroater (2001), mens 40 066 utgjør etniske minoriteter, hvorav 18 811 er serbere (2,41 %), 6 204 bosniere (0,80 %), 4 030 muslimer (0,52 %), 3 389 albanere (0,43 %), 3 225 slovenere (0,41 %), 1 946 sigøynere (0,25 %), 1 131 montenegrinere (0,17 %), 1 315 makedonere (0,17 %), sammen med andre mindre etniske samfunn.[5]

Kultur

Byen har et universitet, erkebispeseter og er et industri- og handelssenter. Fra gammel tid har byen vært en samling for kultur med symfoniorkester og opera.

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Sport

Utdanning og vitenskap

Det er 136 grunnskoleer og 100 videregående skoler i byen, inkludert 30 gymnasium.[7][8] Det er fem offentlige høyere utdannings-institutter og ni private skoler for høyere utdanning.[9]

Zagreb huser den eldste videregående skolen i Kroatia og i den sørøstlige delen av Europa – Det klassiske gymnasiet i Zagreb (Klasična gimnazija). Det ble grunnlagt av Jesuittordenen i 1607 og har vært åpent siden. Skolen ble bombet 2. mai 1995 under bombingen i Kroatiakrigen.

Universitetet i Zagreb (fra 1669) er en av de eldste universitetene i det sørøstlige Europa (etter Universitetet i Beograd, Aristoteles-universitetet i Thessaloniki og Universitetet i Athen). Universitetet har utviklet seg, og består nå av 29 bygninger, tre kunstakademier og det kroatiske studiesenteret.

Den høyeste vitenskapelige instansen i Kroatia er Det kroatiske akademi for vitenskap, som ligger i Zagreb.

Attraksjoner

Det er mange steder som besøkes av turister, som:

  • Ban Jelačić torg i sentrum
    Ban Jelačić torg i sentrum
  • Det kroatiske nasjonalteateret i Zagreb
    Det kroatiske nasjonalteateret i Zagreb
  • Zagreb katedral
    Zagreb katedral

Vennskapsbyer

Zagreb er vennskapsby til følgende byer:

Referanser

  1. ^ Register of spatial units of the State Geodetic Administration of the Republic of Croatia, Wikidata Q119585703, https://dgu.gov.hr/registar-prostornih-jedinica-172/172 
  2. ^ (på hr, en) 2021 Croatian census: population data by age, sex, settlement, Croatian Bureau of Statistics, 22. september 2022, Wikidata Q118496886, https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx 
  3. ^ «Zagreb population by city districts (Census 2001)» (på engelsk). Besøkt 2. juli 2006. 
  4. ^ «Zagreb Climate Data» (på engelsk). Besøkt 2. juli 2006. 
  5. ^ «Zagreb ethnic minorities (Census 2001)». Besøkt 20. januar 2007. 
  6. ^ http://prvahnl.hr/klubovi/lokomotiva/
  7. ^ «Primary schools». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Arkivert fra originalen 11. juli 2007. Besøkt 27. september 2007. 
  8. ^ «Secondary schools». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 27. september 2007. 
  9. ^ «Higher education institutions». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Arkivert fra originalen 9. juni 2007. Besøkt 3. september 2007. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Zagreb&oldid=24402762»