Øyenfarge
Øyenfarge er en polygent fenotypisk trekk som kan forklares på to måter: pigmenteringen av øyets regnbuehinne[1][2], og frekvensavhengigheten av lysets spredning i irisstromaen[3]. Mennesker og andre dyr har mange fenotypiske variasjoner i øyenfarge[4].
Blant mennesker varierer pigmenteringen av regnbuehinnen fra lysebrunt til svart, avhengig av mengden melanin i pigmentepitelet (plassert på hinnens bakside), melanininnholdet i irisstromaen (plassert på hinnens forsiden), og den cellulære tettheten av stroma[5]. Verken blå eller grønne pigmenter forekommer i den menneskelige regnbuehinne eller øyevæske[3][6]. Utseendet av blått og grønt kommer av lysspredningen i stroma, et fenomen som ligner det som får himmelen til å bli blå, kalt Rayleigh-spredning[7]. Øyenfargen varierer med lysforholdene, spesielt for lysere øyne.
De fargede øynene til mange fuglearter skyldes nærvær av andre pigmenter, som pteridiner, puriner og karotenoider[8]. Genetikken for øyefarge er komplisert, og farge bestemmes av flere gener. Så langt har så mange som 15 gener vært assosiert med arv av øyenfarge[9]. Tidligere tro på at blå øyenfarge er et enkelt recessivt trekk har vist seg å være feil. Genetikken i øyenfarge er så kompleks at nesten alle foreldre-barn-kombinasjoner kan forekomme[10].
Geografisk variasjon
[rediger | rediger kilde]Lys pigmentering (farge) av både hår og øyne er vanligst rundt Østersjøen. Andelen med lyse øyne er særlig stor øst for Østersjøen: i Finland, de baltiske landene og tilstøtende områdene i Russland og Belarus. I dette området i Nord-Europa er det historisk stor variasjon i hår- og øyenfarger: Det er vanlig med brune, blå, grå og grønne øyne; mens brunt, gyllent, blondt, lyst og rødt er vanlige hårfarger. Utenfor dette området er det mindre variasjon i hår- og øyenfarge.[11]
Eksempler på øyenfarge
[rediger | rediger kilde]-
Grønne øyne
-
Blå øyne
-
Blå katteøyne
-
Brunt øye
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wielgus AR, Sarna T; Sarna (2005). «Melanin in human irides of different color and age of donors». Pigment Cell Res. 18 (6): 454–64. PMID 16280011. doi:10.1111/j.1600-0749.2005.00268.x.
- ^ Prota G, Hu DN, Vincensi MR, McCormick SA, Napolitano A; Hu; Vincensi; McCormick; Napolitano (1998). «Characterization of melanins in human irides and cultured uveal melanocytes from eyes of different colors». Exp. Eye Res. 67 (3): 293–9. PMID 9778410. doi:10.1006/exer.1998.0518.
- ^ a b Fox, Denis Llewellyn (1979). Biochromy: Natural Coloration of Living Things. University of California Press. ISBN 0-520-03699-9.
- ^ P.J. Morris. «Phenotypes and Genotypes for human eye colors» (på engelsk). Athro Ltd. Besøkt 16. april 2018.
- ^ Huiqiong Wang, Stephen Lin, Xiaopei Liu, Sing Bing Kang; Lin; Xiaopei Liu; Sing Bing Kang (2005). «Separating Reflections in Human Iris Images for Illumination Estimation». Tenth IEEE International Conference on Computer Vision. 2: 1691–1698. doi:10.1109/ICCV.2005.215.
- ^ Mason, Clyde W. (1924). «Blue Eyes». Journal of Physical Chemistry. 28 (5): 498–501. doi:10.1021/j150239a007.
- ^ Sturm R.A. & Larsson M., Genetics of human iris colour and patterns, Pigment Cell Melanoma Res, 22:544-562, 2009.
- ^ Oliphant LW (1987). «Pteridines and purines as major pigments of the avian iris». Pigment Cell Res. 1 (2): 129–31. PMID 3507666. doi:10.1111/j.1600-0749.1987.tb00401.x.
- ^ "Genotype–phenotype associations and human eye color", Journal of Human Genetics January 2011. White, Désirée; Rabago-Smith, Montserrat (2011). «Genotype-phenotype associations and human eye color». Journal of Human Genetics. 56 (1): 5–7. PMID 20944644. doi:10.1038/jhg.2010.126.
- ^ «No Single Gene For Eye Color, Researchers Prove» (på engelsk). Sciencedaily.com. 22. februar 2007. Besøkt 16. april 2018..
- ^ Frost, Peter (1. mars 2006). «European hair and eye color: A case of frequency-dependent sexual selection?». Evolution and Human Behavior. 2. 27: 85–103. ISSN 1090-5138. doi:10.1016/j.evolhumbehav.2005.07.002. Besøkt 2. november 2019. «Human hair and eye color is unusually diverse in northern and eastern Europe. The many alleles involved (at least seven for hair color) and their independent origin over a short span of evolutionary time indicate some kind of selection.»