Amen

Utsmykket «Amen» fra den opplyste boken om Bergprekenen designet av Owen Jones ^(en), utgitt i 1845.

Amen («i sannhet», «slik er det», egentlig et ord for fjellgrunn, en fjellknaus, trygg grunn; hebraisk אמן, arabisk آمين) er en akklamasjonsformel som brukes i liturgien, og som stammer fra det gamle testamente.

Ordet er et uttrop eller uttrykk som gjenfinnes i både Koranen og i Bibelen, og benyttes innenfor jødedommen, kristendommen og islam. Det oversettes gjerne med «sannelig», «troverdig», "nå er jeg trygg".

Innen kristendommen brukes den typisk som avslutning for bønner eller hymner. «Amen» uttrykker i gudstjenesten menighetens tilslutning til preken, bønn og velsignelse og uttales vanligvis i fellesskap. Det er ett av de hebraiske ord som fremdeles finnes i kristen liturgi.

En alternativ tolkning har vært at amen stammer fra navnet til den egyptiske guden Amon. Da kan amen bety «det som er gjemt» eller «det som ikke kan sees». Men det er ikke noe holdbart i denne teorien.

Uttrykket «Sikkert som amen i kjerka» er begrep som beskriver at noe betraktes som absolutt sant. Uttrykket kan skrive seg fra Erasmus av Rotterdom som brukte uttrykket i 1649.

Se også

• Bønn
• Om
• Mantra