Amfisbaina

Amfisbaina
Amfisbaina
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		ἀμφίσβαινα
Foreldre		Medusa
Søsken		Pegasus og Khrysaor
Aspekt		Slange, gift
Bosted		Ørken
Tekster		Diodorus Siculus Plinius den eldre Claudius Aelianus
I andre mytologier		Amphisbaenæ (romersk mytologi)

Amfisbaina (gresk: ἀμφίσβαινα; fra amfis, «begge veier» og bainein, «å gå») er i henhold til gresk mytologi et mauretende slange eller drage med et hode i hver ende. Monsteret ble født da helten Persevs fløy over Den libyske ørken i nordlige Afrika med Medusas halshogde hode i hånden. Fra blodet som dryppet fra hodet ble udyret skapt.

Amfisbaina har blitt referert til av poeter som antikke Nikandros fra Kolofon, og senere poeter som John Milton, Alexander Pope, Percy Bysshe Shelley, Alfred Tennyson, og A. E. Housman. Amfisbaina som et mytologisk og legendarisk vesen har omtalt av Lucanus, Plinius den eldre, Isidor av Sevilla og Thomas Browne, hvorav den siste av dem avviste dens eksistens.

Framtoning

Plinius den eldre i hans Naturalis Historia, skrevet ca 77 e.Kr., slo fast hva han hadde hørt at «amfisbaina har et tvillinghode, det er at den ene er i halen, som om det ikke var nok gift til bli øst ut av en munn.»

Denne tidlige beskrivelsen av amfisbaina framstiller en giftig, dobbelthodet, slangelignende vesen. Imidlertid har middelalderens og senere tegninger ofte viste dem med to eller flere skjellformete føtter, særlig høne- eller kyllingføtter, og med fjærbesatte vinger. En del har faktisk også framstilt den med horn som en drage og med hale som ender i et slangehode, og med små, runde ører. skjønt begge har «nakker» av lik størrelse, slik at det ikke kan bli bestemt hvilket hodet som er foran eller bak.

Mange beskrivelser av amfisbaina forteller at dens øyne gløder som stearinlys eller lyn, men poeten Nikandros motsier dette ved å beskrive den som «alltid sløve øyne». Han sier også at «Fra hver ende framskyter et butt kinn; hver er langt fra hverandre.» Nikandros' redegjørelse synes å referere til hva som faktisk ble kalt for amfisbaina.

Den engelske forfatteren T.H. White foreslo i The Book of Beasts (1954), hans oversettelse av et latinsk bestiarium fra 1100-tallet, at amphisbaena er avledet fra observasjonene av ormeøgler (som har fått latinsk artsnavn etter det mytologiske vesenet). Disse særpregete gruppen av skjellkrypdyr finnes i mange land rundt Middelhavet hvor legendene om amfisbaina har levd.

Fra et gresk mytologisk synsvinkel var amfisbaina avkommet etter Medusa som ble forvandlet av Athene til et skrekkelig kvinnemenneske med slanger til hår og utseende så fryktelig at alle som så på det ble forvandlet til stein. Det er åpenbart at et avkom av Medusa måtte bli framstilt tilsvarende skrekkelig.

Bilder

• 
  Amfisbaina på middelalderrelieff, Irland
• 
  Civil discord, Wenceslaus Hollar, 1643
• 
  Dobbeltslange
• 
  Amfisbaina som fransk heraldisk våpen

Litteratur

• Hunt, Jonathan (1998): Bestiary: An Illuminated Alphabet of Medieval Beasts (1. utg.). Hong Kong: Simon & Schuster. ISBN 0-689-81246-9.
• Levy, Sidney J. (1996): «Stalking the Amphisbaena» i: Journal of Consumer Research, 23 (3), s. 163–176.

Eksterne lenker

• «Amphisbaena», The Medieval Bestiary
• «Amphisbaina», Theoi Project
• «Amphisbaena», Dave's Mythical Creatures and Places

Autoritetsdata