Aceh
Aceh | |||||
---|---|---|---|---|---|
Nanggroe Aceh Darussalam | |||||
Land | Indonesia | ||||
Status | Autonomt område (Daerah istimewa) | ||||
Ligger ved | Indiahavet Bengalbukta Malakkastredet | ||||
Grunnlagt | 7. desember 1956 | ||||
Adm. senter | Banda Aceh | ||||
Tidssone | UTC+7 | ||||
Postnummer | 23xxx, 24xxx | ||||
Areal | 51 397 km² | ||||
Befolkning | 5 274 871 (31. desember 2020[1]) | ||||
Bef.tetthet | 102,63 innb./km² | ||||
Religion | Muslimer (97,6 %) Kristne (1,7 %) Hinduer (0,08 %) Buddhister (0,55 %) | ||||
Språk | Alas, Dairi Batak, Simeulue, Sikule, Acehnese, Karo Batak, Gayo | ||||
Høyde o.h. | 125 meter | ||||
Nettside | acehprov | ||||
Politikk | |||||
Guvernør | dr. H. Zaini Abdullah | ||||
Aceh 4°18′N 96°54′Ø | |||||
Aceh er et område med særskilt status i Indonesia på nordvestspissen av øya Sumatra. Det offisielle navnet er Nanggroe Aceh Darussalam. Aceh blir ikke styrt som en provins, men som et «område med særskilt status» (daerah istimewa), som er ment å gi mer selvråderett i forhold til sentralregjeringen i Jakarta.
Aceh grenser i sør til provinsen Nord-Sumatra. Provinshovedstad og største by er havnebyen Banda Aceh. Utenfor vestkysten ligger øya Simeulue, som også tilhører Aceh. Rett utenfor Banda Aceh ligger noen små øyer, blant annet Pulau We, Pulau Nasi og Pulau Breueh (pulau betyr «øy»).
Folketallet i hele provinsen ble i 2004 anslått til 4 142 000.
Byer
[rediger | rediger kilde]De større byene/stedene i provinsen, med folketall beregnet per 2004, er:
- Banda Aceh – 241 900 (kystby)
- Lhokseumawe – 87 600 (kystby på nordkysten)
- Langsa - 53 445 (innlandsby på nordsiden)
- Dewantara – 39 776 (kystby på nordkysten)
- Meulaboh – 34 405 (kystby på sørvestkysten)
- Bireuen - 25 310 (kystby på sørvestkysten)
- Sabang – 24 144 (på Pulau We rett nord for Banda Aceh)
- Kuala Simpang – 20 478 (innlandsby på nordsiden)
- Sigli – 17 237 (kystby på sørvestkysten)
Religion
[rediger | rediger kilde]Aceh var inngangsporten for islam til de Ostindiske øyer, og det var her muslimenes religion først slo rot i Øst-Asia. Allerede i 804 var det muslimske kongedømmet Perlak etablert i det som i dag er Aceh. Men Aceh er ikke fullstendig muslimsk: I 2000 fantes det i provinsen 91 protestantiske kirker, 19 katolske kirker (del av erkebispedømmet Medan), fem buddhistiske templer og fire hinduistiske templer. Samme år var det registrert 3 796 027 muslimer, 31 631 protestanter, 5 662 katolikker, 708 hinduer og 9 971 buddhister.
Den katolske kirke har også to martyrer som døde i Aceh i 1638. De ble kanonisert av pave Leo XIII i Roma i 1900: De salige Dionysius av Jesu fødsel og Redemptus av Korset.
Historie
[rediger | rediger kilde]- 1873: Kolonialmakten Nederland inntar sultanatet Aceh
- 1903: Aceh blir lagt under den nederlandske kolonien Indonesia
- 1945: Staten Indonesia blir grunnlagt, med de samme grensene som kolonien
- 1976: Bevegelsen for et fritt Aceh (GAM) blir grunnlagt, rebeller kjemper mot regjeringsstyrker
- 2002: Våpenstillstand uten at en politisk løsning er i sikt
- 2003: Nye kamper, Indonesia oppretter krigsrett
- 2005: GAM gir opp uavhengigheten og inngår fredsavtale
Om morgenen den 26. desember 2004 ble provinsen først rammet av det verste jordskjelvet i verden på 40 år, og deretter av en stor tsunami utløst av dette og påfølgende jordskjelv. Det første og kraftigste undersjøiske jordskjelvet hadde sitt senter i havet rett ved Aceh-provinsen, mellom Sumatra og Simeulueøya, de påfølgende jordskjelvene fulgte på en linje som gikk nordover og tett ved for Sumatra. Jamfør kartet: Den sørligste markeringen er over hovedskjelvet, øya rett sønnenfor er Simeulue.
Blant de byer som ble hardest rammet var (på den sørvestlige kyststripen fra nord til sør):
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jumlah Penduduk Hasil SP menurut Wilayah dan Jenis Kelamin, Indonesia 2020, (indonesisk), www.sensus.bps.go.id, besøkt 29. oktober 2021
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (id) Offisielt nettsted
- (en) Aceh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons