Borse

Borse er en norsk slekt av dansk-norsk opprinnelse.

Navnet stammer fra Søfren Hansen Borse (1610–1675), fra Baarse sogn på Sjælland. Han kom til Skien og var rektor ved latinskolen der i 1629, før han ble sogneprest i Hjartdal, der han levde fra 1630 til sin død. Han ble gift i Skien der kona hadde slekt og trelastrettigheter, men fornavnet varierer med kilden.^{[hvilke?][trenger referanse]} Sogneprest-stua står i dag i på et kunstsenter i Flatdal.

Søfren Borse hadde flere barn, deriblant en datter gift Bomhof som er et av de eldste kjente slektninger til dikteren Henrik Ibsen i Telemark. En sønn av Søfren Borse var bergamtassessor og kommerseråd Halvord Søfrensen (1640–1701) som tok navnet Borse (Borsse) og gjennom sitt ekteskap med Inger Gjertsdatter (Niemand), datter av Gjert Clausen og Anne Gundersdatter på Borgestad gård, ble inngiftet i en innflytelsesrik og velstående familiekrets i Skien og som endte opp som en av de største godseiere i landsdelen.^{[trenger referanse]} Halvord Søfrensen Borse var en sterk personlighet og ble deleier av Borgestad og deleide blant annet Ulefos Jernværk, Bolvik jernverk og Holla gård. Hans neste kone var Margrethe Lobes fra Kristiania. Faren var tysk slottsprest på Akershus og moren var Sidselle Rasmusdatter som var velbestående. Halvord Søfrensen ble skutt i 1701 på Geiteryggen (ved Solem Kirke), klarte å kjøre hest og vogn hjem til Fjære gård og døde der. Det tok mange år til saken ble kjent. I mellomtiden delte og overtok de tre barna driften og ansvaret for å føre driften videre.^{[trenger referanse]}

Halvord Søfrensen Borses datter Inger Borse var gift med den senere konferanseråd Herman LeopoIdus, som ble adlet med navnet Løvenskiold i 1739.^{[trenger referanse]} LeopoIdus kom fra det tysk-danske miljøet i Christiana og hadde begynt som sekretær og kassestyrer for Ingers bror Joachim Borse, som interesserte seg mer for teologi og botanikk enn forretninger hevdes det. Fetteren var Carl Deichmann som Deichmanns bibliotek er oppkalt etter. Grunnet kausjonistansvar for en fogd som ble arrestert ble Ulefoss Jernverk slått konkurs og senere overtatt av Løvenskiold/Cappelen.^{[trenger referanse]} Et portrettmaleri av Inger og Herman Løvenskiold henger i Brekke Museum i Skien.^{[trenger referanse]}

En annen datter, Kirsten Borse, var gift med Nils Josten, som var en stor skipsreder, trelasthandler og jernverksspekulant, men som døde i husarrest ved Akershus i 1729 uten dom etter blant annet å ha kommet økonomiske problemer da kongen i Danmark mente han solgte jern til Sverige under en krig fra blant annet Nes Jernverk som han bygget ut (det het den gang Baaseland Jernverk) og et anlegg han bygget på Edøya ved Kristiansund. Deres datter ble gift Nils Aall i Porsgrunn og «introduserte han» der.^{[trenger referanse]}

Etterkommere

Av etterkommere kan nevnes en datter gift General Gruner i Sande, en gift storbonden Haave i Heddal, en sønn skipper Halvardus Borse Fjære gård og Porsgrunn gift Monrad. De fikk en sønn kalt Joachim Borse, Brevik, som flyttet til Danmark da hans datter ble gift med en av Aabenraa bys store skipsredere Bruun. Da bygget de ved byens torv et hus, Rederhuset som står i dag, og som er kopi av Toldboden i Brevik. En annen datter med mange etterkommere ble godt gift i Gjerpen der slekten går videre til blant annet Mathias Øvrum, Stortingsmann for Bratsberg og sønnen Mathias Sem. Til minne om han, reiste bøndene en bautastein ved Gjerpen Kirke.^{[trenger referanse]}

Det var også en etterkommer som fikk et barn utenfor ekteskap i Telemark og flyttet til militærtjeneste ved festningen i Fredrikstad, men ble gift, bonde og fikk mange etterkommere i Østfold.^{[trenger referanse]}

En etterkommer var Arnold Borse i Bergen som var i det Militære og ble gift datter av den kjente familien Guelmeyden der. Det ville ikke faren, da han ikke var fin nok så ble gjort arveløse, men fikk så arven av hennes søsken da faren døde. Flere av hennes søsken oppkalte barna etter disse to.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• J. L. Quisling: BORGESTAD Gjerpen. En bygdebok, Gaardhistorie I, Kristiania 1921, side 108–130
• Øystein Rian: Bratsberg på 1600-tallet: stat og samfunn i symbiose og konflikt ISBN 82-00-22519-4.
• Knut Sprauten: Oslo Bys Historie; 2. bind side 216; ISBN 82-09143-8
• Grenland Ættehistorielags blad; Ætt og annet (flere utgaver).

Autoritetsdata