Hopp til innhold

Basseng (geologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Permbassenget i Texas er et stort sedimentbasseng, og del av Det midtkontinentale oljefeltet i USA.
Tarimbekkenet med Taklamakan-ørkenen. Dette er et endorheisk intermontant basseng som er dekket av tykke sedimentlag, noen steder 15 kilometer tykke. Tibetplatået nederst til høyre
Utbyggingen av Korintkanalen avdekket de sedimentære lagene under bakken.

Et basseng, eller sedimentbasseng, er i geologien et type bekken i jordskorpen der det har samlet seg tykke avleiringer over geologiske perioder. Sedimentbasseng har varierende utstrekning, fra noen få kilometer til over 500 km i lengde og opptil over 20 km dybde. Bassenger kan finnes inne på kontinentene, men de er vanligst og størst langs randen av kontinentene, på kontinentalsoklene og på grensen mot havområdene (se platetektonikk).[1]

Lokal eller regional nedsynkning av jordskorpen til under nivået av den omkringliggende erosjonsbasen er avgjørende for dannelsen av sedimentbassenger. Denne nedsynkningen kan skyldes den akkumulerte vekten av sedimentene som blir avsatt.[2] Ofte er ikke bassengene synlige på overflaten, på grunn av at en stadig påfylning av sedimenter har ført til utjevning. Sedimentbassenger som er dannet relativt nylig, og fortsatt absorberer sedimenter, kalles aktive sedimentbassenger. De som ikke lenger noe blir avsatt i, eller til og med har begynt å erodere, kalles fossile sedimentbassenger.

Når sedimenter blir begravet av nye lag, komprimeres massen og vann blir presset ut. Over tid vil vekten av overliggende lag føre til dannelsen av sedimentære bergarter. Disse sedimentene betegnes som konsoliderte, mens løsere lag nær overflaten kalles ukonsoliderte.[2]

Mange av de geologisk yngre bassengene inneholder dyptliggende sedimentære lag der det opprinnelig var et høyt innhold av organisk materiale (se kildebergart). Her kan det ha utviklet seg mineralolje og gass som har beveget seg ut og samlet seg til drivverdige forekomster i nærliggende porøse reservoarbergarter. De omkring 600 sedimentsbassengene rundt om i verden har vist seg å være interessante leteområder for petroleum.[1] Sedimentbassenger er også karateristiske for kullforekomster.

I Nordsjøen er det et bredt basseng med opptil 3 500 meter tykke avleiringer fra tertiærtiden. Under dette bassenget finnes et langstrakt basseng som er avgrenset av forkastninger og inneholder flere kilometer tykke avleiringer fra perm til kritt, som Vikinggraben og Sentraltrauet.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «basseng – geologi». Store norske leksikon. 20. februar 2018. Besøkt 22. juli 2020. 
  2. ^ a b «Sedimentary Basin - an overview | ScienceDirect Topics». www.sciencedirect.com. Besøkt 21. juli 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]