Goranere
Goranere (goranci, gorançe eller goranska; kyrillisk skrift: Горанци) er en slavisk etnisk folkegruppe bosatt i Gora-regionen sør for Prizren i Kosovo, i Šar Planina-regionen i den nordvestlige delen av Nord-Makedonia og i det nordøstlige Albania.
Goranerne var østortodokse slavere som senere konverterte til islam sent på 1700-tallet og frem til tidlig 1800-tallet. De snakker en lokal variant av torlakian-dialekten, som kalles goranski eller bare gorani. Goranerne omtaler selv språket sitt som našinski, som kan oversettes til «vårt språk». Mange forstår i tillegg albansk. I en folketelling i 1991 ble det registrert 16 000 goranere i Gora-regionen. Tallet steg til over 20 000 ved starten av Kosovo-konflikten i 1999. Goranerne ble et mål for Kosovos frigjøringshær etter at den jugoslaviske folkehæren trakk seg ut og KFOR ankom. Som følge av dette ble det estimert at goraner-befolkningen i området i ettertid utgjorde cirka 10 000.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Ønsket fra noen albanere om et Stor-Albania, har svekket forholdet mellom de to folkene. På 1980-tallet begynte goranerne å bli mer nasjonalistisk bevisste. og de gikk offisielt vekk fra navnet «muslimer av nasjonen», som var påtvunget av det kommunistiske Jugoslavia. De endret sine navn til å bli mer slaviske, for eksempel fra Ahmeti til Ahmetović, da de mente navnene ble påtvunget under Kosovos albanske kommuniststyre på 1970- og 1980-tallene.
Goranerne er en liten og relativt isolert folkegruppe, men bosatt på et strategisk viktig område, og har ofte vært gjenstand for forsøk på tilegning av sine naboer. Slobodan Milošević omtalte dem bevisst som serbere med islamsk religion og som «den eneste garantist for den sørlige serbiske flanke». På bakgrunn av sine likheter har de også blitt tilegnet av bosnjaker. I Kosovo er det tette bånd mellom de to minoritetene.