Dortmund–Ems-kanalen
| Dortmund–Ems-kanalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Grunnlagt | 1899 | ||
| Høyde o.h. | 70 meter | ||
 Dortmund–Ems-kanalen 52°16′55″N 7°32′31″Ø | |||
Dortmund–Ems-kanalen er en 265 kilometer lang kanal som forbinder Ruhrområdet med Nordsjøen. Kanalen ble åpnet 11. august 1899 og går fra elvehavnen i Dortmund til elvehavnen Emden, hvor den nyttes til frakt av jernmalm og annet nyttegods.[1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Kanalen ble bygget for å lette lastemengden fra jernbanene, som heller ikke kunne transportere gods fra Ruhrområdet. En annen grunn var at kanalen skulle gjøre kull fra Ruhrområdet mer konkurransedyktig i forhold til importert kull fra Storbritannia, samt at stålindustrien i den østre delen av området hadde behov for jernmalm utenifra.
Den kunstige og sørlige delen av kanalen ender etter 215 kilometer ved portene til Herbrum i nærheten av Meppen. Derfra går kanalen over en lengde på 45 kilometer med elven Ems inntil kanallåsen ved Oldersum. Derfra fortsetter kanalen i nye ni kilometer i en kunstig del på grunn av at skipene fra denne tiden ikke var bygget for overfart på det åpne hav som Dollart og inngangspartiet ved havnen i Emden. Denne delen av kanalen ble tilkoblet Ems-Jade-kanalen fra Emden til Wilhelmshaven.
Kanalen ble angrepet en rekke ganger under andre verdenskrig på grunn av dens strategiske betydning, og den ble ødelagt av No. 617 Squadron RAF (bedre kjent som Dambusters) i september 1944 i et angrep som forårsaket betydelige skader. Selve kanalen ble repartert etter krigens slutt. Den mest kjente bygningen ved Dortmund-Ems-kanalen er skipsheisen Henrichenburg ved Waltrop, som gjorde at skip kunne heves og senkes rundt 14 meter. Denne heisen var i bruk til 1962 og ble senere erstattet av en ny skipsheis og en ny vannlås. I dag huser denne bygningen Westfälisches Industriemuseum.
Noen kilometer nord for Waltrop kommer kanalen til byen Datteln, som ligger i et krysningspunkt mellom de fire kanalene Dortmund–Ems-kanalen, Datteln-Hamm-kanalen, Wesel-Datteln-kanalen og Rhein-Herne-kanalen.
Byer langs kanalen
[rediger | rediger kilde]Dortmund, Waltrop, Datteln, Olfen, Lüdinghausen, Senden, Hiltrup, Münster, Dörenthe, Hörstel, Bevergern, Rheine, Hesselte, Lingen, Geeste, Meppen, Haren, Papenburg, Düthe, Heede, Lehe, Aschendorf, Oldersum og Emden.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Emsländischer Heimatbund: 100 Jahre Dortmund-Ems-Kanal. Die Geschichte einer Wasserstraße im Emsland. Verlag des Emsländischen Heimatbundes, Sögel 1999, ISBN 3-88077-136-7
- Kösters-Kraft, Michael: Großbaustelle und Arbeitswanderung. Niederländer beim Bau des Dortmund-Ems-Kanals 1892–1900. Rasch, Osnabrück 2000, ISBN 3-932147-18-9
- Krabbe, Wolfgang R.: Arbeitssituation und soziale Lage der Arbeiter beim Bau des Dortmund-Ems-Kanals. In: Landschaftsverband Westfalen-Lippe: Das Schiffshebewerk Henrichenburg. Landschaftsverband Westfalen-Lippe, Hagen 1985, ISBN 3-921297-58-3
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Caplex.no – Søkeoppslag, Dortmund–Ems-kanalen (Besøkt 26. desember 2008)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dortmund-Ems-Kanal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Dortmund-Ems-Kanal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
