Hopp til innhold

Delaware

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Delaware» har flere betydninger.
Delaware
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadDover
Største byWilmington
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
6 447,18 km²
5 059,7 km²
1 387,48 km²
Befolkning
- Tetthet		897 934 (2010)
139,28 innb./km²
Innlemmetnr: 1
år: 1787
ForkortelseDE
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørJohn C. Carney
Beliggenhet
Kart over Delaware
Delaware (rødt) i USA
Delaware på Commons

Delaware (uttales: /ˈdɛ.ləˌwɛɹ/) er en delstat i USA. Den kalles også «The First State» (Den første delstaten), «The Small Wonder» (Det lille mirakelet) og «Blue Hen State» (Den blå hønens delstat). Delstatens motto er Liberty and Independence (Frihet og uavhengighet).

Delstaten fikk navn etter Delawarebukten og Delawareelven som ble oppkalt etter Thomas West, 3. baron De La Warr (1577–1618).[1]

Selv om Delaware kom på 45.-plass blant de amerikanske delstatene med hensyn til antall innbyggere i 2005, er den med hensyn til folketetthet på syvendeplass. Folketettheten er på over 320 flere mennesker per kvadrat-mile enn det nasjonale gjennomsnittet. Dermed slår Delaware andre delstater som Florida, California og Texas.[2]

Delstatens kallenavn

[rediger | rediger kilde]

«The First State» («Den første delstaten»)

Kallenavnet viser til at Delaware var den første delstaten som ratifiserte USAs grunnlov.[3] Selv om delstatene allerede var kjent som delstater før grunnloven ble antatt er mottoet fremdeles historisk sett korrekt. Delaware var også den første delstaten som ratifiserte Konføderasjonsartiklene, det første legale dokumentet som angir de politiske enhetene som «delstater» (selv om uavhengighetserklæringen også kaller dem «Stater»). Til minne om denne ratifiseringen finnes i Constitution Park (et kvartal fra stedet der «Dover's Golden Fleece Tavern» engang befant seg) en kubus, fire fot i kvadrat med hele dokumentets tekst innrisset.

«The Diamond State»(«Diamantdelstaten»)

Ifølge sagnet fikk delstaten dette kallenavnet av Thomas Jefferson, fordi han beskrev Delaware som en «juvel» blant delstatene. Dette takket være dens strategiske posisjon på østkysten.

«Blue Hen State» («Den blå hønens delstat»)

Dette kallenavnet ble delstaten gitt under den amerikanske revolusjonen. Soldatene fra «Delaware Revolutionary War» bragte med seg haner av rasen «blå høns» som de arrangerte hanekamper med som underholdning.

«Small Wonder» («Det lille mirakelet»)

Kallenavnet viser til delstatens størrelse, dens skjønnhet og bidraget den har ytt til landet som et hele.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Målt i areal er Delaware den nest minste delstaten i USA etter Rhode Island. Den ligger på østsiden av en halvøy i Atlanterhavet som den deler med Maryland. Delaware har også en kort bueformet grense mot Pennsylvania i nord og tvers over Delawareelven på østsiden ligger New Jersey.

Delaware er for det meste ganske flatt og høyeste punkt er 137 meter over havet.

  • Bilder fra Delaware
  • Legislative Hall i Dover
    Legislative Hall i Dover

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Delstatsresultater for presidentvalg (Historisk oversikt)
Year Republikanerne Demokratene
2008 37.37% 152,356 62.63% 255,394
2004 45.75% 171,660 53.35% 200,152
2000 41.90% 137,288 54.96% 180,068
1996 36.58% 99,062 51.82% 140,955
1992 35.33% 102,313 43.52% 126,054
1988 55.88% 139,639 43.48% 108,647
1984 59.78% 152,190 39.93% 101,656
1980 47.21% 111,252 44.87% 105,754
1976 46.57% 109,831 51.98% 122,596
1972 59.60% 140,357 39.18% 92,283
1968 45.12% 96,714 41.61% 89,194
1964 38.78% 78,078 60.95% 122,704
1960 49.00% 96,373 50.63% 99,590

Den historiske oversikten (til høyre) viser at demokratene har tydelig holdepunkt i Delaware. Totalt har demokratene vunnet 8 av 13 valg siden 1960, mens republikanerne har vunnet 5. Ved valget i 2008 stemte 62.63 % av befolkningen for demokratene, dette er den høyeste valgsummen delstaten noen gang har gitt til et parti.

Fylker

[rediger | rediger kilde]
Mer informasjon i Liste over fylker i Delaware

Delstaten har kun tre fylker («counties»), færre enn noen annen delstat:

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Innbyggertallet var i 2005 897 934, noe som gjør Delaware til den 6. minst folkerike delstaten. Befolkningsveksten har imidlertid vært noe over gjennomsnittet for hele USA.[trenger referanse]

Befolkningsutviklingen i Delaware 1790–2023
År Folkemengde %±
1790
  
 59 096 - %
1800
  
 64 273 8,8%
1810
  
 72 674 13,1%
1820
  
 72 749 0,1%
1830
  
 76 748 5,5%
1840
  
 78 085 1,7%
1850
  
 91 532 17,2%
1860
  
 112 216 22,6%
1870
  
 125 015 11,4%
1880
  
 146 608 17,3%
1890
  
 168 493 14,9%
1900
  
 184 735 9,6%
1910
  
 202 322 9,5%
1920
  
 223 003 10,2%
1930
  
 238 380 6,9%
1940
  
 266 505 11,8%
1950
  
 318 085 19,4%
1960
  
 446 292 40,3%
1970
  
 548 104 22,8%
1980
  
 594 338 8,4%
1990
  
 666 168 12,1%
2000
  
 783 600 17,6%
2010
  
 897 934 14,6%
2020
  
 989 948 10,2%
2023
  
 1 031 890 4,2%
Kilder: 1910–2020[4]

Byer og tettsteder

[rediger | rediger kilde]
Dover
Newark
Seaford
Wilmington

Wilmington er delstatens største by, og dens økonomiske sentrum. Byen ligger innen pendleavstand til Philadelphia og Baltimore. Alle regionene i Delaware opplever en utrolig vekst,[når?] ledet av Dover og badesteder som utvikler seg hurtig.

Fylker

[rediger | rediger kilde]

Byer

[rediger | rediger kilde]

Større tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Større tettsteder (fortsettelse)

[rediger | rediger kilde]

Mindre tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Andre steder

[rediger | rediger kilde]

De ti rikeste stedene i Delaware

[rediger | rediger kilde]

Oversikten er beregnet på gjennomsnittlig inntekt til innbyggeren som bor på stedene som er nevnt under. Inntekten er oppgitt i amerikanske dollar.

  1. Greenville: $ 83 223
  2. Henlopen Acres: $ 82 091
  3. South Bethany: $ 53 624
  4. Dewey Beach: $ 51 958
  5. Fenwick Island: $ 44 415
  6. Bethany Beach: $ 41 306
  7. Hockessin: $ 40 516
  8. North Star: $ 39 677
  9. Rehoboth Beach: $ 38 494
  10. Ardentown: $ 35 577

Historie

[rediger | rediger kilde]

Før europeerne bosatte seg i Delaware, var området befolket av forskjellige indianerstammer, blant annet delaware- og susquehanna-stammene.

De første europeiske bosetterne i Delaware var hollendere som slo seg ned i 1631, men de omkom etter voldelige sammenstøt med de innfødte. I 1638 gikk svenske og hollandske bosettere sammen om å slå seg ned igjen, og et nytt fort ble bygget i 1651 ved det som nå er New Castle. Hollenderne ble kastet ut av engelskmennene i 1664. Nya Sverige var navnet på den svenske kolonien her.

Delaware var den første delstaten som skrev under på den amerikanske grunnloven, og kan derfor smykke seg med tittelen «First State». Slaveri var tillatt i Delaware, men delstatsforsamlingen besluttet i 1861 ved den amerikanske borgerkrigens utbrudd å bli i unionen og forbli lojal mot nordstatene. Delaware nektet likevel å ratifisere grunnlovsendringen som forbød slaveri, og dette ble først avskaffet i 1865 da loven ble ratifisert av 3/4 av de andre statene.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Delawares økonomi er variert. I landbruk er fjærkreindustrien, sojabønner, storfeindustri og korn viktig. I sekundærnæringen er kjemikalie-, medisin-, og bilindustrien de største arbeidsgiverne. Flere banker er også viktige i Delaware. Farmasøytisk industri i USA har sitt kjerneområde i Maryland og Delaware, rundt storbyene Baltimore og Washington, DC.

Luftforsvaret har en av sine største baser, Dover Air Force Base, i Delaware.

Over 50% of de børsnoterte selskapene i USA er offisielt registrert i Delaware. Årsaken til dette er at Delaware har en selskapslovgivning som er svært fordelaktig for bedriftene. Som en følge av det høye antallet selskaper som er underlagt Delawares jurisdiksjon er selskapsretten svært utviklet i denne delstaten, noe som gjør at den ofte er mer forutsigbar enn i andre delstater.

Delaware har fremdeles under en million innbyggere, men over en million registrerte aksjeselskaper. I tillegg er det registrert mange personlige selskaper med begrenset ansvar, LLC (limited liability corporation). Hvor mange det finnes av disse i Delaware, er vanskelig å finne ut, og hvem som eier dem, er umulig å finne ut, siden det ikke er noe generelt krav i USA om å oppgi den reelle eieren av et selskap, ikke engang til myndighetene. Dermed finnes det heller ikke noe offentlig aksjonærregister. I mars 2019 skrev Global Financial Integrity[5] at «mer personlig informasjon kreves for å få lånekort på et bibliotek enn for å opprette en juridisk enhet som kan brukes til skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon».[6]

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 60,4 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,6% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 9,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 39.022 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har Delaware, med mye forretningsindustri, vært en republikansk delstat, men i de senere år har delstaten vært mer rettet mot demokratene, mest på grunn av en stor, demokratisk velgermasse i det tett befolkede fylket New Castle nord i delstaten.

Med et lavt innbyggertall har Delaware kun en plass i Representantenes hus tillegg til de to plassene i Senatet. Alle tre besettes av demokrater.

Delstatsforsamlingen er todelt. Senatet har 21 medlemmer. Representantenes hus har 41 medlemmer.

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Delaware». Online Etymology Dictionary. Besøkt 24. februar 2007. 
  2. ^ «Årlige beregninger av befolkningen for områder med mer enn 100.000» (CSV). 2005 Population Estimates. U.S. Census Bureau, Population Division. 21. juni 2006. Besøkt 21. november 2006. 
  3. ^ «Fakta om Delaware fra www.state.de.us». Arkivert fra originalen 20. mars 2007. Besøkt 31. august 2007. 
  4. ^ «Historical Population Change Data (1910-2020)». Census.gov. Arkivert fra originalen 29. april 2021. 
  5. ^ https://gfintegrity.org/
  6. ^ Terje Erikstad: «Hemmelighold er roten til all kriminalitet», Dagens Næringsliv, 1. oktober 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Delaware&oldid=24746448»