Erling Skakke

Erling Skakke
Født	1115; Etne
Død	19. juni 1179 ; Trondheim
Beskjeftigelse	Militært personell, politiker
Ektefelle	Kristin Sigurdsdatter (1155–)
Far	Kyrpinga Orm Sveinsson
Mor	Ragnhild Skulesdatter
Barn	Magnus Erlingsson; Sigurd Jarlsson; Ragnhild Erlingsdatter
Nasjonalitet	Norge

Erling «Skakke» Ormsson (født 1115, død 19. juni 1179 i Nidaros) var norsk stormann i borgerkrigstiden. Han var far til kong Magnus Erlingsson (norsk konge 1161–1184), og var Norges de facto regent mens sønnen var mindreårig. Erling var en av de mest fremtredende personene i den gruppen med stormenn som i moderne tid har blitt kalt lendmannspartiet. Erlings menn kjempet for sønnen Magnus' kongedømme, mens en gruppe utfordrere, birkebeinerne, ønsket Sverre Sigurdsson som norsk konge. Erling ble drept av Sverres menn i slaget på Kalvskinnet i 1179.

Biografi

Bakgrunn

Erling kom fra en god ætt, og var bosatt på «Studla» (i dag kalt Støle) i Etne. Han stammet, ifølge sagaene Fagrskinna og Heimskringla, fra ladejarlene og Arnmødlingene. Hans far, Orm, var fosterfar til kongssønnen Magnus Haraldsson, sønn av kong Harald Gille. Erlings bror, Ogmund Dengje, var rådgiver for Haraldssønnene (Harald Gilles sønner).

Liv og virke

Erling Skakke var med Ragnvald Orknøyjarl på korstog i årene 1151–1155. Han besøkte Det hellige land, Konstantinopel og Roma. Utenfor Sicilia kom han i kamp med araberne. Her fikk han et hugg i halsen slik at den kom til å helle over, eller på «skakke», til den ene siden.

Håkon Herdebrei skal i 1162 ha blitt drept av Erling Skakke i et sjøslag utenfor Sekken (se slaget ved Sekken). Håkon ble tatt til fange i dette slaget, og senere døde han mens han var om bord i Erlings skip. Erling og hans menn ble rimelig nok beskyldt for å ha stått bak hans død.

Erling Skakke var formynder for kong Inge Krokrygg og ble en av lederne av lendmannspartiet etter kong Inges død i 1161. Han var gift med Kristin Sigurdsdatter, datter av Sigurd Jorsalfare, og fikk med henne sønnen Magnus Erlingsson, som ble hyllet til konge på et ting i Bergen i 1161. Erling dro deretter til kong Valdemar den store i Danmark, og avtalte med denne at Valdemar skulle hjelpe Erlings sønn til makten i Norge, mot selv å få kontroll over Viken, slik danskene gjennom århundrer hadde hatt. Det ser ikke ut til at noen av dem overholdt avtalen, for i 1169 sendte Erling sin kone på besøk til Valdemar – de var kusine og fetter – for å minne ham på avtalen. I 1170 reiste Erling selv til Danmark, og da avtalte han at han skulle bli Valdemars jarl på Østlandet.

Kristin Sigurdsdatter hadde før sitt ekteskap med Erling fått sønnen Harald med sin fetter Sigurd Munn. Erling lot sin stesønn halshugge, så han ikke skulle bli en konkurrent om kongemakten for Erlings egen sønn Magnus. Man vet ikke om Kristin kjente til at det var hennes mann som stod bak drapet på hennes eldste sønn.^[2]

I Magnus Erlingssons saga berettes at Nikolas Kuvung var den som fanget Harald og førte ham til Bergen «og lot Erling jarl få ham». Det berettes videre at Erling hadde for skikk når hans uvenner kom til ham, å si lite eller ingenting til dem, men hadde han tenkt å spare deres liv, skjente han på dem det verste han kunne. «Erling sa ikke stort til Harald, og folk tok til å skjønne hva han ville gjøre. De bad kong Magnus at han skulle be jarlen om fred for Harald.» Magnus og Harald var jo halvbrødre. «Kongen så gjorde, men jarlen svarte: ‘Slikt rår vennene dine deg til, men du får ikke lenge råde i riket om du vil gå frem bare med mildhet.’» Så lot Erling sin stesønn føre over til Nordnes, der han ble halshugd.^[3]

I Sverres saga sier kong Sverre til kong Magnus: «Erling lot Harald min bror henge sør på Kvarven som en kråkeunge …»^[4] Ifølge Snorres saga om Magnus ble jo Harald halshugd på Nordnes, så trolig var det slik at den døde i etterkant ble hengt opp på Kvarven som advarsel for alle som seilte inn til Bergen.

Erling Skakke falt i slaget på Kalvskinnet i 1179. Hans sønn var konge over Norge fra 1161 til 1184.

Referanser

^ The Peerage person ID p11300.htm#i112997, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 85-86), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
^ Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 35
^ Sverres saga, kap. 61

[hash-8900f3b90a2a1f1a67c2f428665b88d01fd07f9c-1] The Peerage person ID p11300.htm#i112997, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 85-86), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7

[3] Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 35

[4] Sverres saga, kap. 61

[1]

[2]

[3]

[4]