Fastvare

Fastvare eller firmware (fra engelsk: firm, fast) er programvare som ligger fast innbygd i elektroniske apparater. Som regel er den lagret i et flashminne eller ROM, og kan ikke forandres av brukeren uten videre. Begrepet viser til at fastvaren og den omgivende elektronikken er fast forbundet og bare kan brukes sammen.

Eksempler på bruk av fastvare inkluderer alt fra fjernkontroller eller kalkulatorer, via datamaskindeler og enheter slik som harddisker, tastatur, TFT-skjermer eller minnekort, til vitenskapelige instrument og industrielle roboter. En datamaskins BIOS er et viktig eksempel. Også mer kompleks forbrukerelektronikk slik som mobiltelefoner, digitalkameraer, synthesizere og fjernsynsmottakere av nyere dato inneholder firmware som tar seg av enhetens basisoperasjoner i tillegg til å implementere høgnivåfunksjoner. I moderne biler finnes også mange styreenheter som inneholder fastvare, disse kontrollerer for eksempel motorstyring, blokkeringsfrie bremser, kollisjonspute, klimaanlegg og annet.

Fastvare er ikkeflyktig og kan ikke forandres uten videre. Dersom den er lagret i en ROM må brikken der den er lagret skiftes ut. Imidlertid er det i mange tilfeller vanlig å bruke flashminne, disse kan slettes og skrives på nytt ved hjelp av spesielle metoder.

Fastvareutvikling

Miljøet for utvikling av innebygd fastvare skiller seg betydelig fra test- og produksjonsmiljøer. Fastvareutviklingsingeniører kan bruke spesialiserte programvarestabler, forskjellige brikkearkitekturer og til og med operativsystemer. Det innebygde systemet gjør det mulig å forenkle kretsløpet betydelig og dermed redusere prosjektkostnadene og maskinvarestørrelsen.

I et nøtteskall er imidlertid utvikling av innebygd fastvare ikke så forskjellig fra prosessen med å utvikle "standard" programvare. Uavhengig av utviklings-/styringsmodellen som brukes, består den av følgende stadier:

1. Kravanalyse;
2. Design og algoritmekomponering;
3. Fastvarekoding;
4. Systemtesting.