Fegth

Feghtgården i Havnegaten 10 på Tangen, bygget for trelasthandler og skipsreder Jacob Feght i 1806 i strikt symmetrisk klassisistisk stil. Tegning av arkitekten Christian Staalberg (f. 1759) fra 1807. Bygningen har flere likheter med lystgården Gulskogen som også ble tegnet av Staalberg, og ble revet i 1973.^[1]

Fegth (også skrevet Feght) er en norsk slekt som stammer fra Nikolai Fecht (eller Vecht), som trolig kom fra Nederland. Slektsnavnet kan muligens være en oppkalling etter elven Vecht mellom Utrecht og Amsterdam. Noen forbindelse til en nederlandsk slekt med navnet van der Vecht er hittil ikke kjent. Nikolai Fecht var parykkmaker, et da tilnærmet ukjent yrke i Norge, og bosatt i Frederikshald i 1715.

Hans sønn Christian Nicolay Feght (1722–1766) var parykkmaker på Tangen ved Drammen,^[2] og var far til Jacob Fegth (1761–1834), som var den mest velstående trelasthandler og skipsreder på Tangen i de første år av 1800-tallet og etterhvert Drammens tredje største trelasteksportør.^[3] Jacob Fegth var gift første gang med Karen Sophie Mathisdatter Westbye (1761–1796), datter av den velstående kjøpmannen Mathias Westbye (f. 1725) i Drammen. Han var andre gang gift med Kristine Maria Iversdatter (død 1804) og tredje gang med Anna Christina Goen (født 1789, død før 1818), datter av Sandefjords fremste skipsreder Wilhelm Olsen Goen.^[4] Jacob Fegth har en rekke etterkommere bl.a. med slektsnavn Fegth, Juel, Salvesen, Holst, Paus, Høeg, Prytz, Browne, Løvenskiold, Wessel og andre navn. Han var svigerfar til blant andre proprietær og skipsreder Anders Juel (1787–1852), til den vidgjetne skips- og kaperkapteinen Bent Salvesen (1787–1820) og til skipsfører og skipsreder Mathias Andreas Holst (1793–1849).

Jacob Feghts sønn Hans Feght var gift med Maria Fegth, som i 1839 opprettet det første barneasylet i Drammen i sin gård på Tangen og som utøvet en stor sosial virksomhet på Tangen. Maria Fegths gate i Drammen er oppkalt etter henne. Hans Fegth bygget også en ridesti for sin ektefelle i nærheten av Maria Fegths gate, Fruestien, som fortsatt eksisterer. Jacob Feghts sønn fra tredje ekteskap, Wilhelm Anton Fegth (1810–1877), var sogneprest i Alstahaug og gift med Thrine Karine Sommerfeldt.

Referanser

^ «Staalberg, Christian – arkitekt for sin tid» Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine., Historieboka.no
^ «Fegth», Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, bd. 4, s. 164, Kunnskapsforlaget, 1979
^ Per Otto Borgen (2004). «Jacob Fegth», i: Drammen byleksikon (2. utg.), red. Per Otto Borgen, Forlaget for by- og bygdehistorie, ISBN 82-91649-08-1
^ Hougen, Knut, Sandefjords historie : fra 1845 til 1930, bd. 2 Kjøpstaden fra 1845 til 1930, s. 507, 1932

Autoritetsdata

[1] «Staalberg, Christian – arkitekt for sin tid» Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine., Historieboka.no

[2] «Fegth», Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, bd. 4, s. 164, Kunnskapsforlaget, 1979

[3] Per Otto Borgen (2004). «Jacob Fegth», i: Drammen byleksikon (2. utg.), red. Per Otto Borgen, Forlaget for by- og bygdehistorie, ISBN 82-91649-08-1

[4] Hougen, Knut, Sandefjords historie : fra 1845 til 1930, bd. 2 Kjøpstaden fra 1845 til 1930, s. 507, 1932

[1]

[2]

[3]

[4]