Fritzøe Jernverk

Hammer fra Fritzøe jernverk i Larvik. I dag plassert ved Larvik Museum.

Gamle tremodeller dekorert med den norske løve og grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvigs monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik – nå i Fritzøe museum

Ovnsplate fra Fritzøe Jernverk – nå i Fritzøe museum

Fritzøe Jernverk var et jernverk i Larvik kommune (tidligere i Brunlanes herred). Verket var en hjørnesteinsbedrift i norsk industrihistorie nært knyttet til Treschow-slekten.

Historikk

Allerede 17. mars 1545 finner vi at «Iver Jenssøn [feilaktig kalt Jernskjegg] fik Brev, da han har sagt Kongen Tjeneste for en Berghøvedsmand i Norge». Sønnen hadde da også ei jernhytte ved Farriselva i 1623, da Gunde Lange overtok, men det egentlige jernverket var vel i drift fra 1640-tallet til det ble nedlagt i 1868. Store deler av denne tida var det Norges største jernverk og en kjernevirksomhet blant Fritzøebedriftene ved Farriselva i Larvik. Det meste av malmen kom fra Torbjørnsbu gruver ved Arendal og Langøygruvene i Kragerø som etterhvert også var eid av Fritzøe Jernverk. Det kom også malm fra andre gruver i Arendalsfeltet, og gruvene i Arendal ble administrert fra Torbjørnsbu gård som - tross beliggenheten i Nedenes amt - var en del av Laurvigen grevskap.

• Den første masovnen kom på 1640-tallet.
• Tre nye hammerbygninger kom i 1839–42.
• Ny masovn ble bygd i 1845.
• Satsing på videreforedling på 1840-tallet med kjettingfabrikk og ny smie.
• Valseverk fra 1841, nåværende bygning tatt i bruk 1851, ombygd 1951.
• Jernverket ble nedlagt 1868.

Litteratur

• Reidar Omang: Fritzøe i slekten Treschows eie 1835–1935
• Langestrand og Fritzøe Værk, s. 34-45.
• Fra jernverkenes historie i Norge (1974), s. 124.

Eksterne lenker

• Artikkel om jernverket i Østlandsposten
• Oppslagsordet «Brunlanes eller Nes Jernværk» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915–1930 (på dansk)
• Tv-serien ARVEN om jernverkshistorie i Larvik

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.