Hopp til innhold

Kallisto (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kallisto
Kallisto (høyre) på hemidrakme i sølv fra Tegea i Arkadia, ca. 460-450 f.Kr. Zevs (venstre) på trone.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΚαλλιστώ
ForeldreLykaon og Nonakris[1]
MakeZevs
AspektSeksualitet, metamorfose, bjørn
BostedArkadia
SymbolerStore bjørn
TeksterHesiod, Pseudo-Apollodorus, Ovid

Kallisto (gresk: Καλλιστώ) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra Arkadia som var jaktfølge for gudinnen Artemis. Det er mange selvmotsigende fortellinger om henne, men antikkens forfattere er enig om at hun var datter av kong Lykaon (som ble forvandlet til en ulv), hun ble forført av guden Zevs, forvandlet til en bjørn (binne), fødte sønnen Arkas, ble jaktet på som et villdyr og deretter plassert i stjernebildet Store bjørn (Ursa Major).

Den fjerde galileiske månen til planeten Jupiter er navngitt etter Kallisto; Callisto.

Mytens opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Navnet Kallisto eller Kalliste (Καλλίστη), «mest vakker», kan bli forstått som en epitet til gudinnen selv, skjønt ingen av inskripsjonene i Athen som nedtegner prestene til Artemis Kalliste (Άρτεμις Καλλίστη) er datert fra før 200-tallet f.Kr.[2] Artemis Kalliste ble dyrket i Athen i en helligdom som lå utenfor Dipylon-porten ved siden av veien til Platons Akademi.[3] Den amerikanske historikeren W. S. Ferguson har foreslått at Artemis Soteira og Artemis Kalliste ble slått sammen til en felles kult som ble administrert av en enkelt prest.[4] Den bjørnelignende karakteren til Artemis selv var et trekk ved helligdommen hennes i Brauron.

Myten i teksten Katasterismoi, «Plasseringer blant stjernene», kan være avledet fra det faktum at et sett med stjernebilder ligger nær hverandre på himmelen, i og i nærheten av stjernetegnene til Vekten, det vil si Lille bjørn, Store bjørn, Bjørnevokteren, og Jomfruen. Stjernebildet Jomfruen var tydelig identifisert i hesiodiske Astronomia (Αστρονομία)[5] som Arkas, bjørnevokteren, (Αρκτοφύλαξ, Arktofylax):[6]

«Han er Arkas, sønn av Kallisto og Zevs, og han levde i landet rundt [tilhørende] Lykaion. Etter at Zevs hadde forført Kallisto, lot Lykaon som han ikke kjente til saken, underholdt Zevs, slik Hesiod sier, og satte foran ham på bordet barnet [Arkas] som han hadde kuttet opp.»[7]

Dramatikeren Aiskhylos' tragedie Kallisto er gått tapt.

I henhold til Julien d'Huy, som har benyttet fylogenetiske og statistiske verktøy, kan historien om Kallisto opprinnelig ha vært en paleolittisk myte som ble forvandlet og omskapt på et senere tidspunkt.[8]

Myten

[rediger | rediger kilde]
Statue av Kallisto i Hagepalasse Branicki in Białystok.

Myten har flere versjoner med avvikende detaljer. I den første versjonen, i henhold til Hesiod,[9] hadde Kallisto, datteren av Lykaon, konge av Arkadia,[10] sverget på å bevare sin møydom så lenge som hun var i selskapet med jomfrugudinnen Artemis. Det samme hadde alle nymfene i Artemis' kvinnelige følge. Men etter at hun ble forført av Zevs, forsøkte hun å holde sin graviditet hemmelig, men hennes tilstand ble avslørt mens hun badet. Rasende forvandlet Artemis henne til en bjørn:

«...men etterpå, da hun så at hun allerede var med barn, ble sett badende og deretter avslørt. Ved dette ble gudinnen rasende og forvandlet henne til et dyr. Således ble hun en bjørn og fødte en sønn kalt Arkas.»[11]

Jegere fanget henne og hennes sønn Arkas til kong Lykaon. Senere da gutten var blitt voksen kom Kallisto uforvarende til å vandre inn på helligdommen til Zevs Lykaios. Arkas, som ikke kjente bjørnens identitet, ville ha drept bjørnen om ikke Zevs øyeblikkelig overførte mor og sønn til stjernehimmelen[12] Store bjørn, kalt for Arktos (αρκτος), «Bjørnen», av grekerne, og Lille bjørn.

I en komisk versjon av den foregående versjonen av et nå tapt verk av den attiske komedieforfatteren Amfis, med klare lesbiske overtoner, ble Kallisto forført av Zevs mens han var forkledd som Artemis og i hennes kvinnelige form.[12] Da hennes graviditet ble avslørt i badet, klandret hun Artemis for forsmedelsen, i henhold til Ovid.[13] Artemis ble rasende over anklagen og forvandlet Kallisto til en bjørn.

I en tredje versjon ble Kallisto også forført av Zevs, og det var hans rasende hustru Hera som forvandlet henne til en bjørn og overtalte Artemis til å skyte henne «med sin sølvpil»,[14] Zevs sendte Hermes for å redde barnet Arkas fra bjørnens buk og som ble tatt vare på av gudinnen Maia, mens Kallisto ble plassert i stjernene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Pausanias 8.3.6 & 8.17.6, Ovid: Metamorfoser 2.409
  2. ^ Geagan, Daniel J. (1967): «The Athenian Constitution After Sulla» i: Hesperia Supplements 12, s. 72, 95
  3. ^ Klio: Beiträge zur alten Geschichte (Deutsche Akademie der Wissenschaften zu Berlin Institut für Griechisch-Römische Altertumskunde) 1907.
  4. ^ Klio 7 (1907), s. 213f
  5. ^ Hesiod: Astronomia, fragment 3, bevart som et sitat i en kommentar på Aratos
  6. ^ Derfor er Hesiod sitert, via Boötes, Βοώτης, fra hans eget navn, er en kugjeter (βοως, «ku»)
  7. ^ Denne episoden er en dublett av servering av serveringen til Pelops.
  8. ^ d'Huy, Julien (2012): «Un ours dans les étoiles: recherche phylogénétique sur un mythe préhistorique» i: Préhistoire du sud-ouest, 20 (1), s. 91-106; d'Huy, Julien (2013): «A Cosmic Hunt in the Berber sky : a phylogenetic reconstruction of Palaeolithic mythology» i: Les Cahiers de l'AARS, 15, s. 93-106.
  9. ^ Hesiod: Astronomia, sitert i Katasterismi.
  10. ^ Andre skribenter har gitt en mer beskjeden herkomst som datter av en av Lykaons sønner, jf. Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke.
  11. ^ Hesiod: Astronomia
  12. ^ a b Kallisto, Theoi Project
  13. ^ Ovid: Metamorfoser. Bok II, linjene 405-531; Ovid forteller myten også i Fasti, bok II.
  14. ^ Artemis «slew Kallisto with a shot of her silver bow,» Homerica, The Contest of Homer and Hesiod, s. 316 ff (oversatt til engelsk av Hugh G. Evelyn-White).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke III.8.2.
  • Hyginus (tilskrevet): Poeticon astronomicon, II.1: Store bjørn.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kallisto_(mytologi)&oldid=24427612»