Kvikksølvisotoper
Det finnes sju isotoper av kvikksølv (Hg), hvor Hg-202 er den vanligste (29,86 %). De lengstlevende radioisotopene er 194Hg, med en halveringstid på 444 år, og 203Hg, med en halveringstid på 46,612 dager. De fleste av de andre radioisotopene har en halveringstid på mindre enn ett døgn. 199Hg og 201Hg er de hyppigst studerte NMR-aktive atomkjernene, med spinn på henholdsvis 1/2 og 3/2.
I 2010 oppdaget man at kvikksølv-180, som framstilles fra Thallium-180, var i stand til å gjennomgå en uvanlig form for spontan fisjon.[1]
Standard atommasse for kvikksølv er 200,59(2) u.
Tabell
[rediger | rediger kilde]| Atomkjerne- symbol |
Z(p) | N(n) | isotopmasse (u) |
halveringstid | Nedbrytings metode(r)[2][n 1] |
Nedbrytings produkt(er)[n 2] |
Spinn | Forholdsvis isotopisk sammensetning (molfraksjon) |
spenn for naturlig variasjon (molfraksjon) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eksitasjonsenergi | |||||||||
| 171Hg | 80 | 91 | 171,00376(32)# | 80(30) µs [59(+36-16) µs] |
3/2-# | ||||
| 172Hg | 80 | 92 | 171,99883(22) | 420(240) µs [0,25(+35-9) ms] |
0 | ||||
| 173Hg | 80 | 93 | 172,99724(22)# | 1,1(4) ms [0,6(+5-2) ms] |
3/2-# | ||||
| 174Hg | 80 | 94 | 173,992864(21) | 2,0(4) ms [2,1(+18-7) ms] |
0+ | ||||
| 175Hg | 80 | 95 | 174,99142(11) | 10,8(4) ms | α | 171Pt | 5/2-# | ||
| 176Hg | 80 | 96 | 175,987355(15) | 20,4(15) ms | α (98,6 %) | 172Pt | 0+ | ||
| β+ (1,4 %) | 176Au | ||||||||
| 177Hg | 80 | 97 | 176,98628(8) | 127,3(18) ms | α (85 %) | 173Pt | 5/2-# | ||
| β+ (15 %) | 177Au | ||||||||
| 178Hg | 80 | 98 | 177,982483(14) | 0,269(3) s | α (70 %) | 174Pt | 0+ | ||
| β+ (30 %) | 178Au | ||||||||
| 179Hg | 80 | 99 | 178,981834(29) | 1,09(4) s | α (53 %) | 175Pt | 5/2-# | ||
| β+ (47 %) | 179Au | ||||||||
| β+, p (0,15 %) | 178Pt | ||||||||
| 180Hg[n 3] | 80 | 100 | 179,978266(15) | 2,58(1) s | β+ (52 %) | 180Au | 0+ | ||
| α (48 %) | 176Pt | ||||||||
| 181Hg | 80 | 101 | 180,977819(17) | 3,6(1) s | β+ (64 %) | 181Au | 1/2(-) | ||
| α (36 %) | 177Pt | ||||||||
| β+, p (0,014 %) | 180Pt | ||||||||
| β+, α (9×10−6 %) | 177Ir | ||||||||
| 181mHg | 210(40)# keV | 13/2+ | |||||||
| 182Hg | 80 | 102 | 181,97469(1) | 10,83(6) s | β+ (84,8 %) | 182Au | 0+ | ||
| α (15,2 %) | 178Pt | ||||||||
| β+, p (10−5 %) | 181Pt | ||||||||
| 183Hg | 80 | 103 | 182,974450(9) | 9,4(7) s | β+ (74,5 %) | 183Au | 1/2- | ||
| α (25,5 %) | 179Pt | ||||||||
| β+, p (5.6×10−4 %) | 182Pt | ||||||||
| 183m1Hg | 198(14) keV | 13/2+# | |||||||
| 183m2Hg | 240(40)# keV | 5# s | β+ | 183Au | 13/2+# | ||||
| 184Hg | 80 | 104 | 183,971713(11) | 30,6(3) s | β+ (98,89 %) | 184Au | 0+ | ||
| α (1,11 %) | 180Pt | ||||||||
| 185Hg | 80 | 105 | 184,971899(17) | 49,1(10) s | β+ (94 %) | 185Au | 1/2- | ||
| α (6 %) | 181Pt | ||||||||
| 185mHg | 99.3(5) keV | 21,6(15) s | IT (54 %) | 185Hg | 13/2+ | ||||
| β+ (46 %) | 185Au | ||||||||
| α (0,03 %) | 181Pt | ||||||||
| 186Hg | 80 | 106 | 185,969362(12) | 1,38(6) min | β+ (99,92 %) | 186Au | 0+ | ||
| α (0,016 %) | 182Pt | ||||||||
| 186mHg | 2217.3(4) keV | 82(5) µs | (8-) | ||||||
| 187Hg | 80 | 107 | 186,969814(15) | 1,9(3) min | β+ | 187Au | 3/2- | ||
| α (1.2×10−4 %) | 183Pt | ||||||||
| 187mHg | 59(16) keV | 2,4(3) min | β+ | 187Au | 13/2+ | ||||
| α (2,5×10−4 %) | 183Pt | ||||||||
| 188Hg | 80 | 108 | 187,967577(12) | 3,25(15) min | β+ | 188Au | 0+ | ||
| α (3,7×10−5 %) | 184Pt | ||||||||
| 188mHg | 2724.3(4) keV | 134(15) ns | (12+) | ||||||
| 189Hg | 80 | 109 | 188,96819(4) | 7,6(1) min | β+ | 189Au | 3/2- | ||
| α (3×10−5 %) | 185Pt | ||||||||
| 189mHg | 80(30) keV | 8,6(1) min | β+ | 189Au | 13/2+ | ||||
| α (3×10−5 %) | 185Pt | ||||||||
| 190Hg | 80 | 110 | 189,966322(17) | 20,0(5) min | β+ | 190Au | 0+ | ||
| α (5×10−5 %) | 186Pt | ||||||||
| 191Hg | 80 | 111 | 190,967157(24) | 49(10) min | β+ | 191Au | 3/2(-) | ||
| 191mHg | 128(22) keV | 50,8(15) min | β+ | 191Au | 13/2+ | ||||
| 192Hg | 80 | 112 | 191,965634(17) | 4,85(20) h | EC | 192Au | 0+ | ||
| α (4×10−6 %) | 188Pt | ||||||||
| 193Hg | 80 | 113 | 192,966665(17) | 3,80(15) h | β+ | 193Au | 3/2- | ||
| 193mHg | 140.76(5) keV | 11,8(2) h | β+ (92,9 %) | 193Au | 13/2+ | ||||
| IT (7,1 %) | 193Hg | ||||||||
| 194Hg | 80 | 114 | 193,965439(13) | 444(77) a | EC | 194Au | 0+ | ||
| 195Hg | 80 | 115 | 194,966720(25) | 10,53(3) h | β+ | 195Au | 1/2- | ||
| 195mHg | 176.07(4) keV | 41,6(8) h | IT (54,2 %) | 195Hg | 13/2+ | ||||
| β+ (45,8 %) | 195Au | ||||||||
| 196Hg | 80 | 116 | 195,965833(3) | Stabilt[n 4] | 0+ | 0,0015(1) | |||
| 197Hg | 80 | 117 | 196,967213(3) | 64,14(5) h | EC | 197Au | 1/2- | ||
| 197mHg | 298.93(8) keV | 23,8(1) h | IT (91,4 %) | 197Hg | 13/2+ | ||||
| EC (8,6 %) | 197Au | ||||||||
| 198Hg | 80 | 118 | 197,9667690(4) | Stabilt[n 5] | 0+ | 0,0997(20) | |||
| 199Hg | 80 | 119 | 198,9682799(4) | Stabilt[n 6] | 1/2- | 0,1687(22) | |||
| 199mHg | 532,48(10) keV | 42,66(8) min | IT | 199Hg | 13/2+ | ||||
| 200Hg | 80 | 120 | 199,9683260(4) | Stabilt[n 7] | 0+ | 0,2310(19) | |||
| 201Hg | 80 | 121 | 200,9703023(6) | Stabilt[n 8] | 3/2- | 0,1318(9) | |||
| 201mHg | 766,22(15) keV | 94(3) µs | 13/2+ | ||||||
| 202Hg | 80 | 122 | 201,9706430(6) | Stabilt[n 9] | 0+ | 0,2986(26) | |||
| 203Hg | 80 | 123 | 202,9728725(18) | 46,595(6) d | β- | 203Tl | 5/2- | ||
| 203mHg | 933.14(23) keV | 24(4) µs | (13/2+) | ||||||
| 204Hg | 80 | 124 | 203,9734939(4) | Stabilt[n 10] | 0+ | 0.0687(15) | |||
| 205Hg | 80 | 125 | 204,976073(4) | 5,14(9) min | β- | 205Tl | 1/2- | ||
| 205mHg | 1556,40(17) keV | 1,09(4) ms | IT | 205Hg | 13/2+ | ||||
| 206Hg | 80 | 126 | 205,977514(22) | 8,15(10) min | β- | 206Tl | 0+ | ||
| 207Hg | 80 | 127 | 206,98259(16) | 2,9(2) min | β- | 207Tl | (9/2+) | ||
| 208Hg | 80 | 128 | 207,98594(32)# | 42(5) min [41(+5-4) min] |
β- | 208Tl | 0+ | ||
| 209Hg | 80 | 129 | 208,99104(21)# | 37(8) s | 9/2+# | ||||
| 210Hg | 80 | 130 | 209,99451(32)# | 10# min [>300 ns] |
0+ | ||||
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Abbreviations:
EC: Elektroninnfanging
IT: Isomerisk transisjon - ^ Uthevet for stabile isotoper
- ^ Når framstilt fra 180Tl kan isotopen også gjennomgå fisjon til 100Ru and 80Kr
- ^ Antas å gjennomgå en α-nedbrytning til 192Pt eller β+β+-nedbryting til 196Pt, med en halveringstid på 2,5×1018 år
- ^ Antas å gjennomgå en α-nedbryting til 194Pt
- ^ Antas å gjennomgå en α-nedbryting til 195Pt
- ^ Antas å gjennomgå en α-nedbryting til 196Pt
- ^ Antas å gjennomgå en α-nedbryting til 197Pt
- ^ Antas å gjennomgå en α-nedbryting til 198Pt
- ^ Antas å gjennomgå en α-nedbryting til 200Pt eller β-β--nedbrytning til 204Pb
Merknader
[rediger | rediger kilde]- Verdier merket med # er ikke utelukkende avledet fra forsøksdata, men i det minste delvis fra systematiske trender. Spinn med omdiskuterte verdier er tatt med i parentes.
- Usikre verdier er oppgitte i parentes etter siste siffer. Usikre verdier betegnes med standardavvik, med unntak av isotoper og standard atommasse fra IUPAC, som benytter utvidede sikkerhetsmarginer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Isotopmasser fra:
- G. Audi, A. H. Wapstra, C. Thibault, J. Blachot and O.. Bersillon (2003). «The NUBASE evaluation of nuclear and decay properties» (PDF). Nuclear Physics A. 729: 3–128. Bibcode:2003NuPhA.729....3A. doi:10.1016/j.nuclphysa.2003.11.001. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2008.
- Isotoper og standardatommasser fra:
- J. R. de Laeter, J. K. Böhlke, P. De Bièvre, H. Hidaka, H. S. Peiser, K. J. R. Rosman and P. D. P. Taylor (2003). «Atomic weights of the elements. Review 2000 (IUPAC Technical Report)». Pure and Applied Chemistry. 75 (6): 683–800. doi:10.1351/pac200375060683.
- M. E. Wieser (2006). «Atomic weights of the elements 2005 (IUPAC Technical Report)». Pure and Applied Chemistry. 78 (11): 2051–2066. doi:10.1351/pac200678112051.
- Halveringstid, spinn og isomerdata utvalgt fra følgende kilder:
- G. Audi, A. H. Wapstra, C. Thibault, J. Blachot and O. Bersillon (2003). «The NUBASE evaluation of nuclear and decay properties» (PDF). Nuclear Physics A. 729: 3–128. Bibcode:2003NuPhA.729....3A. doi:10.1016/j.nuclphysa.2003.11.001. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2008.
- National Nuclear Data Center. «NuDat 2.1 database». Brookhaven National Laboratory.
- N. E. Holden (2004). «Table of the Isotopes». I D. R. Lide. CRC Handbook of Chemistry and Physics (85th utg.). CRC Press. s. Section 11. ISBN 978-0849304859.