Johann Friedrich Agricola

Johann Friedrich Agricola
Født	4. jan. 1720; Dobitschen
Død	2. des. 1774 (54 år); Berlin
Beskjeftigelse	Komponist, organist, musikkforsker, sanger, dirigent, musikkteoretiker, sjefdirigent
Nasjonalitet	Sachsen-Gotha-Altenburg
	Johann Friedrich Agricola på Commons

Johann Friedrich Agricola (født 4. januar 1720 i Dobitschen ved Altenburg i Thüringen, død 2. desember 1774 i Berlin) var en tysk musiker, komponist og musikkskribent.

Liv og virke

Bakgrunn

Johann Friedrichs far, Johann Christoph Agricola, var Fürstlich Altenburgischer und Freiherrlicher Bachofenischer Kammeragent und Gerichtsdirektor i Dobitschen, og selv en begavet klaver- og orgelspiller. Moren, Maria Magdalena, geb. Manken., var en nær slektning av Georg Friedrich Händel.^[7]

Grunnleggende musikkutdanning fikk Agricola av skolemesteren Johann Paul Martini i Dobitschen mellom 1725 og 1738. Senere studerte han rettsvitenskap, i Leipzig (1738–41); der traff han og ble elev av Johann Sebastian Bach. Sammen med Bachs sønn Carl Philipp Emanuel skrev Agricola en omfattende nekrolog over J. S. Bach.

Karriere

Han ble kapellmester ved operaen i Berlin i 1759 etter Carl Heinrich Graun. Hans renommé hviler hovedsakelig på hans teoretiske og kritiske skrifter om musikalske emner. ^[8]

Agricola var gift med den betydelige sangerinne Benedetta Emilia Molteni, som var operasopran.^[9] De giftet seg i strid med kongens forbud mot at hoffets absatte inngikk ekteskap med hberandre. Som straff for denne forseelse reduserte kongen Moltenis og Agricolas kombinerte lønn til et salær for én, til 1.000 thaler (Bare Agricolas årslønn hadde før dette vært på 1.500 thaler).^[10]

Johann Friedrich Agricola skrev selv hovedsakelig vokale verk, som oratorier, kantater, lieder, koralpreludier, forskjellige klaverstykker og italienske operaer. Her dreier det seg både om kirkemusikk og andre musikkformer. Komposisjonene viser en tydelig innflytelse fra Johann Adolf Hasse og Carl Heinrich Graun, og Agricola gjorde seg i større grad bemerket som organist og musikkteoretiker enn som komponist. Hans hovedverk er Anleitung zur Singekunst (på italiensk: Opinioni de’ cantori antichi, e moderni o sieno osservazioni sopra il canto figurato), Berlin 1757, en bearbeidelse av Pier Francesco Tosis Osservazioni sopra il canto fermo.

Agricola døde i Berlin i en alder av 54 år.

Scenemusikk

Il filosofo convinto in amore, Divertissement. Uroppført høsten 1750 Potsdam
La ricamatrice divenuta dama, Intermezzo (1. november 1751 Potsdam)
Il re pastore, Opera i tre akter. Libretto: Leopoldo de Villati. Uroppført 9. oktober 1752 Berlin, tapt^[11]
La citadella ingannata, Opera. Uroppført 1752 Antwerpen
Cleofide, Opera seria tre akter. Libretto: Pietro Metastasio Alessandro nell’Indie. Uroppført under karnevalet i Berlin 1754
La nobilità delusa, Dramma giocoso, tre akter. Uroppført 1754 Charlottenburg
Il tempio d'amore, Festa teatrale. Libretto: Giovanni Pietro Tagliazucchi, etter Friedrich II. Uroppført 30. september 1755 Charlottenburg, til prins Ferdinand von Preußen og prinsesse Anna Elisabeth von Schwedts bryllup
Psyche, Opera i tre akter. Uroppført 1756 Berlin
Die Sendung des Heiligen Geistes, Oratorium. Skrevet i 1757
Die Hirten bei der Krippe zu Bethlehem, Oratorium. Sammen med Johann Joachim Quantz. Libretto: Karl Wilhelm Ramler. Uroppført 25. desember 1757 Berlin
Die Auferstehung und Himmelfahrt Jesu, Oratorium. Libretto: Karl Wilhelm Ramler. 25. desember 1757 Berlin
L'ippocondriaco overo L'uomo fantastico, Intermezzo i tre deler. Uroppført 1763 Charlottenburg
Achille in Sciro, Opera seria i tre akter. Libretto: Pietro Metastasio. Uroppført 16. september 1765 Berlin, til «Prinzen von Preußen» [senere kong Friedrich Wilhelm II., 1786–1797] og prinsesse Elisabeth von Braunschweigs bryllup
Semiramis, skuespill i tre akter av Voltaire. Uroppført 11. juni 1767 Hamburg, tapt
Amor e Psiche, Opera seria i tre akter. Libretto: Antonio Landi. Uroppført 5. oktober 1767 Berlin, bryllupsmusikk, tapt
Oreste e Pilade Opera seria i tre akter. Libretto: Antonio Landi. Uroppført 24. mars 1772 Berlin. Revidert oppsetning I Greci in Tauri: mars 1772 Potsdam

Litteratur

(de) Arrey von Dommer: «Agricola, Johann Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 149 f.
(de) Rudolf Elvers: «Agricola, Johann Friedrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 101 f. (digitalisering).
«Johann Friedrich», Meyers Konversationslexikon, 4. opplag, band 1, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/ Wien 1885–1892, s. 203.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80875^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0001053^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id agricola-johann-friedrich, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Charles Burney: Tagebuch einer musikalischen Reise. Volltext bei Zeno.org
^ Chisholm 1911.
^ Svensk Uppslagsbok, Band 1, 1947-1955. (spalt 339)
^ Scherer, F. M. Quarter Notes and Bank Notes: The Economics of Music Composition in the Eighteenth and Nineteenth Centuries. Princeton: Princeton University Press, 2003.
^ Il re pastore (Johann Friedrich Agricola) på Opening Night! Opera & Oratorio Premieres, Stanford University.

Eksterne lenker

(en) Johann Friedrich Agricola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(de) Verk av og om Johann Friedrich Agricola i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Liste over sceneverk av Johann Friedrich Agricola på grunnlag av MGG på Operone
(it) Søk etter operaer av Johann Friedrich Agricola (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Agricola Johann Friedrich») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Friedrich Agricola i International Music Score Library Project

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3c8eb22fba41a21622faaebdac723df8a1210196-2] Musicalics, Musicalics komponist-ID 80875^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2cb59e0e40260a5df79a16834f5ddbf8dd872b9d-3] Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0001053^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3c3aa7c53ff31e2e98d146540c343ab5fec4c03a-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id agricola-johann-friedrich, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] Charles Burney: Tagebuch einer musikalischen Reise. Volltext bei Zeno.org

[8] Chisholm 1911.

[9] Svensk Uppslagsbok, Band 1, 1947-1955. (spalt 339)

[10] Scherer, F. M. Quarter Notes and Bank Notes: The Economics of Music Composition in the Eighteenth and Nineteenth Centuries. Princeton: Princeton University Press, 2003.

[11] Il re pastore (Johann Friedrich Agricola) på Opening Night! Opera & Oratorio Premieres, Stanford University.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]