Oftalmoskop
Et oftalmoskop er et medisinsk instrument som ved hjelp av en lyskilde blir brukt til å undersøke øyet. Det ble oppfunnet av Hermann von Helmholtz i 1851 [1] [2]. Det er et helt vesentlig hjelpemiddel for at en skal kunne undersøke øyets netthinne (lat. retina), glasslegemet (lat. corpus vitreum) og øyets linse (lat. lens crystallina).
Undersøkelse av øyet med dette instrumentet kalles oftalmoskopi. Instrumentet leveres ofte sammen med et otoskop, et instrument for undersøkelse av ørene, da det samme håndtaket kan benyttes for, og være strømforsyning for begge disse instrumentene. Undersøkeren ser inn i oftalmoskopet og rett inn i pasientens øye på kort hold.
I oftalmoskopet kan lysstyrken, formen og fargen på lysstrålen varieres, og det kan settes inn ulike fargefiltre for at man lettere skal kunne vurdere spesielle tilstander i øyet. Det sitter et prisme som sender lys rett inn i pasientens øye. Det er også valgmulighet mellom mange linser som gir mulighet for å stille skarpt ved å korrigere brytning i linsene i øynene til pasient og undersøker, slik at undersøkeren ser skarpt strukturene på pasientens netthinne.[trenger referanse]
Dersom man hos pasienter finner hevelse (ødem) omkring synsnerven, papilleødem, tyder dette på økt trykk i kraniet. Dette kan skyldes høyt blodtrykk (hypertensjon), hydrocephalus, hjernesvulst, eller en rekke andre tilstander. Ved grønn stær (glaukom) er synsnervens innmunning uthulet (konkav), eller excavert, som er den medisinske betegnelsen. Katarakt (Grå stær) viser seg som mørke eller gråaktige flekker (fortettinger) forskjellige steder på øyets linse.[trenger referanse]
For pasienter med diabetes mellitus anbefaler man regelmessig oftalmoskopi (halvårlig, årlig eller annet hvert år) for å se etter tegn til om sykdommen har påvirket netthinnen (diabetisk retinopati). Skader på synet ved denne tilstanden kan forhindres ved behandling med laser dersom den blir oppdaget i tide.[trenger referanse]
Ved høyt blodtrykk som har påvirket blodårer i netthinnen, kan disse synlige forandringene i blodårene i netthinnen være tilsvarende endringene i årene i hjernen, og altså si noe om tilstanden (atheromatose, arteriosklerose, åreforkalkning).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2014. Besøkt 22. april 2014.
- ^ http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(02)07610-9/fulltext