Olav Rytter
| Olav Rytter | |||
|---|---|---|---|
Rytter i starten av 1930-årene | |||
| Født | 29. jan. 1903[1] Kristiansund (Møre og Romsdal)[2] | ||
| Død | 7. juni 1992[3] (89 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, journalist, oversetter, reporter, lektor, redaktør, radioprogramleder | ||
| Akademisk grad | Magister | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Henrik Rytter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | |||
Olav Rytter (1903–1992) var en norsk journalist, redaktør, filolog, lektor og oversetter. Han er mest kjent som medarbeider ved den norske avdelingen av BBC under andre verdenskrig.
Familiebakgrunn og yrkeskarrière
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av lyrikeren Henrik Rytter og svigersønn til Emil Stang d.y.
Olav Rytter var utdannet filolog fra Universitetet i Oslo. I 1936 ble han ansatt som redaktør i den nystartede nynorskavisen Norsk Tidend. Samme år ble han medlem av Norsk Kvinnesaksforening.[4]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Ved krigsutbruddet 9. april 1940 arbeidet Rytter i nyhetsavdelingen i NRK. Han fulgte regjeringen til Hamar, Elverum og Nybergsund. Han kom seg over til London via Stockholm og var på plass i BBC med norske sendinger fra 18. april 1940. Rytter var ved BBC under hele krigen. Han deltok i frigjøringen av Finnmark i 1944 i operasjon Crofter, som sivilmilitær kaptein og tolk. Etter kapitulasjonen var han i daværende kronprins Olavs følge tilbake til Norge og var på plass i NRK med sin første reportasje av hjemturen den 14. mai 1945.
Rytter skrev boken Frå Nybergsund til Honnørbrygga i 1946. Boken inneholder enkelte reportasjer og intervjuer han gjorde som krigskorrespondent og progamsekretær ved BBC under krigen.[5]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]I perioden 1948 til 1953 var han sjef for FN sitt informasjonskontor i Praha [6]. Han har oversatt flere bøker fra slaviske språk. og fikk i 1975 Norsk kulturråds oversetterpris.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I fikk han 1975 Norsk kulturråds oversetterpris. Rytter ble før andre verdenskrig utnevnt til ridder av Den hvite løves orden og ble i 1947 forfremmet til offiser for sin innsats for Tsjekkoslovakia under verdenskrigen.[7] Han var også innehaver av Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Kong Christian Xs frihetsmedalje og Medaljen for seier over Tyskland [8]
Utmerkelser
|
Kort vita
[rediger | rediger kilde]- Arbeidet først som lektor i norsk ved universitetet i Warszawa 1933–35.
- Redaktør av Norsk Tidend 1936–37.
- Programsekretær i NRK 1935–47.
- Lektor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo 1947–59.
- Fra 1959 ansatt ved De forente nasjoner og arbeidet som direktør ved flere av FN´s informasjonskontorer, sist i Kairo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «007 Olav Rytter - 0074 Fagerheim - 002 Mork-Vik - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1520 Ørsta herred - Digitalarkivet», besøkt 19. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jon Grepstad, «Olav Rytter», publisert i Store norske leksikon, utgitt 8. februar 2024, besøkt 20. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hans Fredrik Dahl, «Olav Rytter», utgitt 29. juni 2022, besøkt 19. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 1. november 2024.
- ^ Rytter, Olav (1903-1992) (1968). Det tsjekkoslovakiske drama. Oslo: Det norske samlaget.
- ^ «Høy orden til Olav Rytter», Verdens Gang, 3. juli 1947, s. 10.
- ^ Hvem er hvem 1973