Osteoporose
Osteoporose | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Revmatologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | M81.9 | ||
ICD-9-kode | 733.0 | ||
ICPC-2 | L95 | ||
OMIM | 166710 | ||
DiseasesDB | 9385 | ||
MedlinePlus | T37 | ||
eMedicine | med/1693 | ||
MeSH | D010024 |
Osteoporose, også kalt «benskjørhet» eller «lav benmasse», er en risikofaktor for brudd og defineres som en systemisk skjelettsykdom. Den kjennetegnes ved redusert knokkelstyrke på grunn av redusert bentetthet (BMD= Bone Mineral Density). WHOs operasjonelle definisjon på osteoporose, er en benmasse med et standardavvik på 2,5 eller mer under gjennomsnittet for friske, unge, voksne kvinner (T-score ≤÷2,5).
Pasienter med osteoporose vil fungere normalt helt til de får brudd (etablert osteoporose). Siden tilstanden øker faren for brudd, skal det mye mindre av slag og fall til for å få et brudd. Det kan være smertefullt å ha flere brudd som tilheles langsomt på grunn av lite kalsium i skjelettet.
Det er først og fremst kvinner som rammes av osteoporose. Normalt er en kvinnes skjelett på sitt sterkeste rundt 25-35-årsalderen. Bentettheten holder seg så omtrent konstant med balanse mellom nedbryting (resorpsjon) og nydannelse (ossifikasjon/osteogenese) i omtrent 10 år. Så følger en periode med bentap på ca. 0,3-0,5 % pr. år. Etter overgangsalderen øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt på grunn av bortfall av østrogenproduksjon. Hos enkelte er dette bentapet opptil ti ganger større, dvs. 3 til 5 % pr år, og dette i en periode fra 5 til 7 år. Norsk Osteoporoseforening definerer tap av benmasse større enn 25 %, som benskjørhet.
Forstadiet til osteoporose er «lav benmasse» og kalles osteopeni. Osteopeni er definert som standardavvik på benmasse i området mellom 1 og 2,5 under gjennomsnittet ((÷1> T-score >÷2,5).
Presentasjon
[rediger | rediger kilde]De vanligste bruddene ved osteoporose er:
- Kompresjonsfraktur, som er en sammentrykning av en ryggvirvel slik at den blir lavere og ofte kileformet (spissen av kilen forover).
- Hoftebrudd, herunder lårhalsbrudd (fractura colli femoris)
- Håndleddsbrudd, som er brudd nederst i spolebenet (radius).
Diagnose
[rediger | rediger kilde]Osteoporose kan sees på røntgenbilder ved at kontrasten mellom benvev og annet vev blir mindre enn normalt. For å diagnostisere osteoporose må man bruke spesielle røntgenbaserte målemetoder for måling av bentetthet (DEXA (DXA), SXA, QUS, pQCT, RA, DPA, SPA. pDXA)
Forebygging
[rediger | rediger kilde]Faktorer som bidrar til å opprettholde bentettheten i skjelettet:
- Vektbelastende fysisk aktivitet (trykk langs de lange knoklene).
- Røykeslutt
- Tilstrekkelig energiinntak for å unngå vekttap
- Kalsium (meieriprodukter eller tilskudd)
- Vitamin D (f.eks. tran – samt soleksponering i sommerhalvåret)
Faktorer som bidrar til å redusere bentettheten i skjelettet:
- Bruk av enkelte medikamenter, særlig kortikosteroider
- Inaktivitet
- Røyking
- Vekttap
- Mangel på østrogen (eller testosteron hos menn) etter overgangsalder eller ved sykdomstilstander/kirurgi.
Behandling
[rediger | rediger kilde]I behandling av osteoporose er primæranbefalingen fra helsemyndighetene bruk av kosttilskuddene kalsium og vitamin D, samt medikamentell behandling med bisfosfonater. Sekundært anbefales SERM (Selective Estrogen Reseptor Modulators) eller østrogentilskudd (til kvinner). I tillegg er nå et PTH-basert medikament som stimulerer oppbyggingen av benvevet tilgjengelig på markedet.
- Østrogen kan være aktuelt, særlig ved samtidig behandling av overgangsplager/hetetokter.
- Fosamax er en medisin som reduserer osteoporose. Dette er et av få medisiner som er tilgjengelig på blå-resept.
- Trening med turgåing eller annen bruk av armer og ben gir betydelig økning av benmassen. Økt muskelmasse virker beskyttende på benbygningen.
En studie ved Universitetet i Rostock, Tyskland indikerer at fysikalsk behandling som inkluderer slyngebehandling og slyngetrening kan gi pasienter med osteoporose høynet livskvalitet, betraktelig smertereduksjon og forbedret funksjon i hverdagen.[1]
Astronauter mister fort kalsium fra benbygningen fordi det blir lite trykk langs de lange knoklene. Under lange romferder har det blitt praktisert å sette bena under press for kunstig å skape trykk langs knoklene. Det er ikke kjent at slik behandling er forsøkt som behandling for osteoporose.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Studie ved Universitetet i Rostock». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 3. september 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]