Hopp til innhold

Longmengrottene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Longmen-grottene»)
Longmengrottene
Fra en av grottene
Longmengrottene
Fra midtre Bingyanggrotte

Longmengrottene (kinesisk: 龍門石窟; pinyin: lóngmén shíkū, «Drageporthulene») ligger 12 km sør for byen Luoyang i Henanprovinsen i Kina. De bemalte statuene der, som for det aller meste er av buddhistiske motiver, er tett plassert inntil hverandre ved de to fjellene Xiangshan (i øst) og Longmenshan (i vest). Den største av de over 2000 grottene inneholder en 17 meter høy boddhisattva, de minste har buddhafigurer av fingerstørrelse.

En en av grottene er det dessuten blitt funnet Kinas kanskje eldste spor etter kristen bosetting - i noe som synes å være et gravkammer.

En rekke Buddha-varianter og boddhisattvaer er gjengitt, blant annet boddhisatvaene Avalokitesvara, Mahasthamaprapta og Vairocana.

Elven Yi renner mellom fjellene. Av denne grunn ble området kalt Yique (Yis port). Fra nord til sør er strekningen som er dekket av grotter, cirka en kilometer lang. Det er grotter på begge sider av elven. Grunnet de lavere grottenes nærhet til elvebredden er det siden 1990-årene vært gjort meget for å forebygge vann- og vinderosjon og annen skade.

Sammen med Mogaogrottene og Yunganggrottene er Longmengrottene en av de tre mest berømte antikke skulpturplassene i Kina.

Grottene ble påbegynt i året 493, samme året som den kinesiske hovedstad ble flyttet av keiser Xiaowen til Luoyang like i nærheten. Det ble arbeidet med stadig flere utsmykninger og figurer i over fire hundre år, selv om det meste var gjort ved midten av 700-tallet.

Den største grotten, Fengxian, ble ferdig i år 675. Byggingen ble finansiert av Wu Zetian, rikets regent som noe senere ble den eneste kvinne på den kinesiske keisertrone noensinne, som betalte 20.000 guan for arbeidet (1 Guan = en bånd som det var trådd tusen messingbynter på). Denne grotten er blitt stående som et høydepunkt innen kinesisk kunst. Midt i grotten er en kolossal sittende statue av boddhisattva Vairocana med mildt ansikt. Høyden er på 17 meter, hodet er fire meter høyt og ørene 1,9 meter lange.

I 1920-årene og 1930-årene ble en del av figurene amputert av kunsthandlere, som fjernet hoder, armer og annet fra mange av statuene og solgte dem i sine antikvitetshandler i Beijing og annetsteds, særlig til utenlandske samlere.

Senere, under kulturrevolusjonen i 1960-årene, ble mange av de gjenværende intakte buddhastatuers hoder ødelagt av rødegardistene.[1] Senere er meget restaureringarbeid blitt gjennomført.

Området ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner, og ble innskrevet på UNESCOs verdensarvsliste i november 2000.

Kristent gravkammer

[rediger | rediger kilde]

En nisje i en steinvegg med et kors risset inn over er blitt verifisert som repositorium for aske og beinlevninger etter kristne avdøde. Dette er det eldste kristne gravsted oppdaget så langt (2014) i Kina. Oppdagelsen ble grjort i 2009, og verifikasjonen ble gjort offentlig i januar 2014.[2]

En presis datering gjenstår, men den ytre tidsramme er dynastiene som regjerte mellom 316 og 907. Ettersom de kristne som var i Kina i det årtusenet var nestorianere, og den inntil nå eldste artefakt som knyttes til dem er den nestorianske stele (i Xi'an) fra 781, kan dermed gravkammeret meget vel være det aller eldste sikrede fornminne fra bofaste kristne i Kina.

Oppdagelsen ble gjort av Jiao Jianhui, en forsker ved Longmengrottenes forskningsinstitutt.

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Longmengrottenes forskningsinstitutt finnes det 2 345 grotter og nisjer, 2 800 inskripsjoner, 40 pagoder og over 100 000 buddhistbilder på stedet. 30 % av grottene daterer seg til det nordlige Wei-dynasti, 60 % til Tang-dynastiet, mens grotter fra andre tidsperioder utgjør mindre enn 10 %.

Utvalgte grotter

[rediger | rediger kilde]
Fra søndre Binyanggrotte
Fra taket i nordre Binyanggrotte

De syv mest representative av grottene er Guyang-, Binyang- og Lianhua-grottene fra Det nordlige Wei-dynasti og Qianxi-, Wanfo-, Fengxian- og Kanjing-grottene fra Tang-dynastiet.

  • Guyanggrotten
  • Midtre Binyanggrotte (nr 140)
  • Lotusblomstgrotten
  • Weizigrotten
  • Huangfugonggrotten
  • Søndre Binyanggrotte (nr 159)
  • Fengxiansi
  • De 10 000 Buddhaers grotte
  • Den glemte bekks tempelgrotte (nr 20)
  • Kanjingsi
  • Dawanwufogrotten
  • Nordre Binyanggrotte (nr 104)

Besøkende

[rediger | rediger kilde]

Longmenområdet er åpent for besøkende, og selv om man ikke får adgang til å gå inn i grottene kan mesteparten av det severdige godt beskues fra utsiden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]