Luoyang

Luoyang
Land		Kina
Postnummer		471000
Retningsnummer		379
Areal		15 235,85 km²
Befolkning		6 888 500 (2018)
Bef.tetthet		452,12 innb./km²
Høyde o.h.		144 meter
Nettside		www.ly.gov.cn/
Luoyang 34°39′31″N 112°25′28″Ø
Luoyang på Commons

Inngangen til Den hvite hests tempel i Luoyang

Luoyang-prefekturet i Henan

Luoyang (kinesisk: 洛阳; pinyin: Luòyáng), tidligere også kjent som Loyang, er en kinesisk by på prefekturnivå i provinsen Henan i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 1 417 000, men hele prefekturet har 6,1 millioner innbyggere.

Ikke langt fra Luoyang er Longmengrottene, som i år 2000 ble oppført på UNESCOs liste over «verdensarven». Disse grottene ble utbygd på det nordlige Wei-dynastiets tid, omkring 500 e.Kr.

Elven Yi renner gjennom Luoyang.

Historie

Byen ble grunnlagt i det 11. århundre f.Kr. og het den gang Chengzhou (成周). Den sies tradisjonelt at Konfucius studerte her og at Laozi også virket her.

Luoyang ble hovedstad for det østlige Zhou-dynasti i 770 f.Kr. Den ble ødelagt i 510 under en borgerkrig, men ble gjenoppbygd året etter av kongen.

Den første buddhistiske kultbygning i det egentlige Kina, Baimasi (Den hvite hests tempel), ble etablert her i år 68 e.Kr. av Han-dynastiets keiser Mingdi (57–75). De aller eldste versjoner av mahayanabuddhismens sutraer gjengitt på kinesisk er dem som ble oversatt i Luoyang av den kushanske munk Lokaksema mellom 178 og 189, særlig Pratyutpanna Sûtra som introduserer Amitabha Buddha, og de første fragmenter av prajñāpāramitāsûtraene, fra hvilken senere ble frembragt Hjertesutraen og Diamantsutraen.

Byen hadde på denne tiden en stor keiserlig skole med 30.000 studenter. Det var i Luoyang at Cai Lun dokumenterte oppfinnelsen av papiret og at astronomen Zhang Hen hadde sitt virke. Etter Handynastiets fall forfattet Zuo Si diktet De tre hovedsteder, som er blitt bevart for ettertiden og som omhandler blant annet denne byen.

Sui-dynastiet valgte også Luoyang som hovedstad for sitt rike. Byen ble da raskt gjenoppbygd etter omfattende ødeleggelser, og fikk da en befolkning som etter sigende kom opp i én million innbyggere. I 1971 fant arkeologer et kornlager fra Sui-tiden som var stort nok til å kunne beskytte 250 000 tonn grøde fra fukt og utøy. Det derpå følgende Tang-dynastiet flyttet hovedstaden til Chang'an, og dermed begynte Luoyang igjen en tilværelse som en normal kinesisk by.

Administrative enheter

Administrativt består Luoyang av seks bydistrikter, åtte fylker og ett byfylke:

• Bydistriktet Xigong (西工区), 56 km², 340 000 innbyggere, administrasjonshovedsete;
• Bydistriktet Laocheng (老城区), 57 km², 130 000 innbyggere;
• Bydistriktet Chanhe for huikinesere (瀍河回族区), 29 km², 170 000 innbyggere;
• Bydistriktet Jianxi (涧西区), 89 km², 450 000 innbyggere;
• Bydistriktet Jili (吉利区), 80 km², 70 000 innbyggere;
• Bydistriktet Luolong (洛龙区), 243 km², 330 000 innbyggere;
• Fylket Mengjin (孟津县), 759 km², 440 000 innbyggere;
• Fylket Xin'an (新安县), 1 160 km², 490 000 innbyggere;
• Fylket Luanchuan (栾川县), 2 478 km², 320 000 innbyggere;
• Fylket Song (嵩县), 3 009 km², 520 000 innbyggere;
• Fylket Ruyang (汝阳县), 1 325 km², 430 000 innbyggere;
• Fylket Yiyang (宜阳县), 1 666 km², 670.000 innbyggere;
• Fylket Luoning (洛宁县), 2 350 km², 450 000 innbyggere;
• Fylket Yichuan (伊川县), 1 243 km², 750 000 innbyggere;
• Byfylket Yanshi (偃师市), 948 km², 830 000 innbyggere.

Samferdel

Luftfart

Byen betjenes av Luoyang Beijiao lufthavn.

Jernbane

I Luoyang stanser togene på Longhaibanen, Kinas viktigste jernbanelinje i øst-vest-retning, som løper fra Lianyungang til Lanzhou via blant annet Xuzhou, Kaifeng, Zhengzhou, Weinan og Xi'an.

Vei

Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Luoyang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Lokalregjeringens hjemmesider Arkivert 14. juli 2019 hos Wayback Machine.