Mals
| Mals | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Trentino-Alto Adige | ||
| Provins | Vinschgau Sør-Tirol | ||
| Distrikt | Vinschgau | ||
| Status | Kommune | ||
| Postnummer | 39024 | ||
| Retningsnummer | 0473 | ||
| Areal | 247,43 km²[1] | ||
| Befolkning | 5 246[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 21,2 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 051 meter | ||
| ISTAT-nummer | 021046 | ||
 Mals 46°41′17″N 10°32′48″Ø | |||
Mals (italiensk Malles Venosta) er en landsby og kommune i den sydtirolske dalen Vinschgau i Nord-Italia. Landbyen ligger i et frodig englandskap mellom Ötztal- og Sesvenna-Alpene og med utsikt mot Ortlermassivet med dens isbreer. Hovednæringer er turisme og landbruk (hovedsakelig storfehold). Mals ligger ved hovedveien til Reschenpasset og Østerrike i nord, ved inngangen til Müstairdalen med forbindelse til Sveits i vest, og er endestasjon for Vinschgau-banen mot Meran i øst. Befolkningen i kommunen er, som i resten av Vinschgau, nesten rent tyskspråklig (97 %).
Ved siden av selve Mals omfatter kommunen flere andre landsbyer (fraksjoner): Alsack (italiensk Alsago; 1540 moh.), Burgeis (Burgusio; 1237 moh.), Laatsch (Laudes; 967 moh.), Schleis (Clusio; 1064 moh.), Tartsch (Tarces; 1029 moh.) og Ulten (Ultimo; 1424 moh.) i hoveddalen; Matsch (Mazia; 1576 moh.), Planeil (Planol; 1596 moh.) og Plawenn (Piavenna; 1725 moh.) i hver sin østlige sidedal; og Schlinig (Slingia; 1726 moh.) i en vestlig sidedal.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Kommunen ligger mellom Ötztal-Alpene i nordøst (3738 moh. i Weißkugel) og Sesvenna-Alpene i vest (3204 moh. i Piz Sesvenna). Den brede Vinschgau-dalen fortsetter her oppover mot Reschenpasset (1504 moh.) i nord og nedover mot Meran i øst.
Burgeis og Schleis ligger ved Etsch, Vinschgaus hovedelv. Mals ligger ved foten av en stor sedimentvifte (Malser Haide), som i dag er fruktbar engmark. Sedimentvifta ble dannet av Plawenner Bach (rio Piavenna; fra Plawenn-dalen), men denne bekken går nå opp i vanningskanalene som fra gammelt av er anlagt i engene og åssidene. Gjennom Mals renner Punibach (rio Puni), som kommer fra Planeil-dalen og senere tar opp Saldurbach (rio Saldura; fra Matsch-dalen) før den renner ut i Etsch. Fra Schlinig-dalen kommer Schliniger Bach eller Melzbach (rio Melz), som også er en sideelv til Etsch. Ved Laatsch begynner sidedalen Val Müstair (Münstertal), som leder til Sveits og opp til Fuornpasset (2149 moh.).
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Landsbyen Mals’ historiske sentrum domineres av fem høye og gamle tårn. Fire av disse tilhører romanske kirker, den eldste av disse er St. Benedikt, som ble bygd på 700-tallet og inneholder fresker fra karolingisk tid. Det femte tårnet er kjernetårnet av en 1100-talls-borg som ellers ikke lenger er bevart.
Utenfor Burgeis ligger Fürstenburg, en godt bevart borg fra 1200-tallet, og benediktiner-abbediet Marienberg.
Ved Tartsch ligger en kolle der man har funnet en retisk bosetning fra latène-tiden (ca. 4. århundre f.Kr.). Byen bestod av minst 80 hus; ett av disse har blitt utgravd.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Mals – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mals – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
