Nord Noratlas

Nord N-2501 Noratlas
	Operational Nord 250of 1/61 squadron of the 61 Escadre de Transport of the French Air Force in 1969
	Informasjon
Rolle	Lett Transportfly
Produsent	Nord Aviation
Designet av	Jean Calvy
Første flyvning	10. september 1949
Introdusert	1953
Utfaset	1989
Status	Pensjonert
Brukt av	Frankrikes flyvåpen; Deutsche Luftwaffe
Produsert	1949-1961
Antall produsert	425

Nord Noratlas var et 1950-talls fransk militært transportfly ment å erstatte eldre typer ved slutten på andre verdenskrig. Flere hundre ble bygget over en tiårs periode og ble brukt til en rekke oppgaver.

Utvikling

Ved slutten på andre verdenskrig satt det franske flyvåpen, Armée de l'air igjen med to typer transportfly, Junkers Ju 52, bygget i Frankrike etter slutten på andre verdenskrig og Douglas C-47, overtatt fra amerikanske overskuddslagre. Begge hadde blitt flittig brukt, men var ikke lenger moderne, og led av flere feil, halehjul og understell som gav dem en nese-opp landing og restriktiv håndtering av last gjennom sidedørene.

I 1947 anmodet Direction Technique Industrielleom et forslag til et middels tungt fraktfly som kunne tilby større fleksibilitet. Société Nationale de Construction Aéronautique du Nord (SNCAN) svarte med Nord 2500, mens deres konkurrent foreslo Breguet og SNCASO, tilbudt som BR-891R Mars SÅ-30C. Nord 2500, med sin lastedør bak tillot lett innlasting ble foretrukket og to prototyper ble bestilt 27. april 1948.

Den første prototype fløy første gang den 10. september 1949, drevet av to Gnome-Rhône 14R motorer på 1 600 hk som drev en 3-bladet variabel propeller, men den ble funnet mindre egnet. I den andre prototype ble den erstattet med 14Rs med SNECMA-bygget Bristol Hercules 738/9 2 040 hk motorer som drev fire-bladet propeller. Modellen ble omdøpt til Nord 2501. DTI bestilte ytterligere tre eksemplarer Nord 2501 som fikk omfattende testing mot den tilsvarende Fairchild C-82 Packet. N2501 ble funnet overlegen og de første 34 ble bestilt 10. juli 1951.

Operativ historie

Det franske flyvåpen

Nordatlas ble kjent under Suezkrisen i 1956, da franske fallskjermsoldater ble droppet over det sydlige Port Said og Port Fouad i Egypt..

1952 ble markert av et uheldig havari med Nord 2501 prototype da den utførte ytterligere testing, og den 9. januar 1953 ble Nord 2501 døpt av enken etter piloten. Tross dette tilbakeslag, programmet ble gjennomført til alle bestilte 34 fly var levert 25. juni 1953, og Armée de l'air bestilte ytterligere 174 fly til tilsammen 208 fly var levert.

Dette var opprinnelig fraktfly, men 10 ble levert innredet som passasjerfly; likevel, som følge av Algers uavhengighetskrig i 1962, ble mange konvertert til andre roller. Etter disse modifiseringer ble de åtte siste brukt til plattform for elektronisk krigføring, og deretter faset ut i 1989 av Armée de l'air.

Det tyske flyvåpen

Nord Aviation N 2501D Noratlas utstilt i Technik Museum

.

Vest-Tyskland stod i den samme situasjon som hadde bidratt til utviklingen av Noratlas, og bestilte 186 Noratlases fra 1956. Av disse ble 25 bygget i Frankrike, og de andre 161 bygget i Vest-Tyskland av Flugzeugbau Nord på kontrakt, betegnet N-2501D. Av disse ble bare 173 levert.^[1] Det Tyske flyvåpen begynte å selge sine Noratlas i 1964.

Israels flyvåpen

Israels flyvåpen, (IAF) kjøpte opprinnelig tre N-2501IS i 1956, men den franske regjeringen tillot bare kjøp av 12 Dassault Ouragans hvis de kjøpte tre Noratlas i tillegg. Israel var upset over vilkårene i tilbudet, men Frankrike hevdet at svært få land var villig til å selge dem moderne våpen, og tilslutt ble Israel enig. Likevel, de fikk snart erfare Nordatlas` ytelser under Suezkrisen, og kjøpte ytterligere tre i 1959, og 16 N-2501D før seksdagerskrigen. Disse var primært ment for frakt og fallskjermsoldater, selv om flere andre ble benyttet til ukonvensjonell bruk som bombefly med rekkevidde som nådde mål i Egypt (Operasjon Drought), like langt som den tilsvarende C-130s og kastet Daisy Cutter bomber i Vietnam. Det er også kjent at IAF brukte sine Noratlas for maritime rekognosering ved begynnelsen på seksdagerskrigen, og trolig oppsporet og identifiserte USS Liberty «Liberty» før de bombet skipet. IAF faset ut Nordatlas 1978.

Hellas flyvåpen

I 1970 fikk Hellenic Air Force (HAF) 50 overskudds Noratlas fra Tyskland som krigserstatning og NATO-hjelp. Disse Noratlas ble basert på Elefsis AFB nær Athen ved den 354. Tactical A og brukt i Operasjon Niki som fraktet fallskjermsoldater fra Kreta (Souda) til Nikosia på Kypros natten 21. -22. juli 1974, under den tyrkiske invasjonen av Kypros. Tiltross for flyenes alder og elendig flyforhold deltok 12 av 15 fly i operasjon Niki (Seier på gresk) og klarte å lande på Nikosia internasjonale lufthavn som var på FN hender og overga seg ikke til den tyrkiske brigade.

Portugals flyvåpen

Sivilt N-2502 fra Aeromaritime med Turbomeca Marbore auxiliary jets i 1957

Portugals flyvåpen brukte i utstrakt grad Nord Noratlas på tre afrikanske krigsskueplasser i de Den portugisiske kolonikrigene, fra1961 til 1975. Noratlas ble hovedsakelig brukt til taktiske transportoppdrag med fallskjermsoldater i luftbårne operasjoner.

I 1960 kjøpte Portugal seks militariserte Nordatlas fra Union Aéromaritime de Transport, (UAT), etterfulgt av ytterligere seks direkte fra Nord Aviation senere.

Ved Angolas og Mozambiques frigjøring i 1975 ble seks tidligere portugisiske Nordatlas gitt til regjeringene i disse to nye land . Gjenværende Noratlas i Portugals tjeneste ble pensjonert i september 1977.

Andre flyvåpen

Brukte franske og tyske fly ble kjøpt av Niger (4), Nigeria (6) og Tsjad (10).

Sivile

N-2502A/B fikk montert to små Turbomeca Marboré IIE turbojets på vingene og brukt primært av sivile operatører som Aéromaritime du Transport (N-2502A) og CGTA-Air Algérie (N-2502B), men uten suksess i sin militære versjon og bare ti ble bygget.

Operatører

Militære operatører

Angola: Angolas militære styrker
Republikken Kongo: Force Aerienne de la Congolaise (Brazzaville)
Djibouti: Djiboutis flyvåpen
Frankrike Frankrike: Armée de l'air
Tyskland: Deutsche Luftwaffe
Hellas Hellas: Hellas' flyvåpen
Israel Israel: Israels flyvåpen
Mosambik: Mozambiques flyvåpen
Niger: Nigers flyvåpen
Nigeria Nigeria: Nigerias Flyvåpen
Portugal Portugal: Portugals flyvåpen
Rwanda: Rwandas flyvåpen
Uganda Uganda: Ugandas flyvåpen

Spesifikasjoner

Besetning: 4-5
Kapasitet: 45 soldater, eller 36 fallskjermsoldater, eller, 18 pasienter med ledsagere, eller last
Lengde: 21,96 m
Vingespenn: 32,5 m
Høyde: 6,0 m
Vingeareal: 101,2 m²
Vekt, tom: 13 302 kg
Nyttelast: 8 458 kg)
Max. takeoff vekt: 20 603 kg
Motorer: 2 × SNECMA, Bristol Hercules 738/739 stjernemotorer, 2 090 hk hver

Ytelser

Toppfart: 440 km/h/405 km/t med full last
Marsjfart: 320 km/t ved 1 500 meter
Rekkevidde: 2 500 km
Marsjhøyde: 7 100 m
Klatrefart: 5,5 m/s

Referanser

^ Jackson 1974, p. 98.

Eksterne lenker

Wings Palette-fargelegging Arkivert 11. november 2018 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata

[1] Jackson 1974, p. 98.

[1]