Nasjonalmuseet i Brasil

Nasjonalmuseet i Brasil
Plassering		Paço de São Cristóvão
Leder		Alexander Kellner
Styreleder		Alexander Kellner (2018–2021)
Etablert		6. jun. 1818
Åpnet		6. juni 1818
Årlig besøkstall		180 000
Nasjonalmuseet i Brasil 22°54′21″S 43°13′34″V
Adresse		Quinta da Boa Vista, São Cristóvão, Rio de Janeiro, RJ, Brasil
Nettsted		http://www.museunacional.ufrj.br/
Nasjonalmuseet i Brasil på Commons

Nasjonalmuseet i Brasil (portugisisk: Museu Nacional da Universidade Federal do Rio de Janeiro (MN), kort: Museu Nacional UFRJ) er et museum i Rio de Janeiro i Brasil som ble grunnlagt i 1818.

Historie

Museet ble etablert av kong Johan VI av Portugal i 1818 som kongelig museum for å stimulere vitenskapelig forskning i Brasil.^{[trenger referanse]} Til å begynne med var museet innrettet mot botanikk og zoologi, fremfor alt fugler, og bygningen ble snart kjent som «Fuglenes hus» (Casa dos Pássaros).^{[trenger referanse]}

Foro fra 1862 av det gamle keiserpalasset, som senere ble museets bygning.

Senere begynte museet å tiltrekke seg store naturforskere fra Europa, som Maximilian zu Wied-Neuwied (1782–1867), Johann Baptist von Spix (1781–1826) og Carl Friedrich Philipp von Martius (1794–1868).^{[trenger referanse]} Andre europeere som utforsket Brasil, som Augustin Saint-Hilaire (1799–1853) ogf Baron von Langsdorff (1774–1891), bidro ved å stille ut sine samlinger i museet.^{[trenger referanse]}

Ved 1800-tallets avslutning begynte museet å satse på områder som antropologi, paleontologi og arkeologi.^{[trenger referanse]}

I 1946 ble ansvaret overført til Brasils universitet, senere Rio de Janeiros føderale universitet. Museet tilbød snart eksamenskurser i antropologi og sosiologi, botanikk, geologi, paleontologi og zoologi.^{[trenger referanse]}

Brann 2018

Natten mellom 2 og 3. september 2018 ble museet totalskadd i brann. Omkring 20 millioner gjenstand gikk tapt, inkludert de eldste benrester av menneske funnet i Amerika.

Opp til 90 % av gjenstandene gikk tapt i brannen, inkludert den egyptiske avdelingen. Bendegó-meteoritten og en boksamling på ½ millioner bind (noen fra det portugisiske imperiets tid) ble reddet. Gjenstander lagret i en tilstøtende men separat bygning ble ikke skadet.

Eksponater

Av museets mest kjente eksponater er de til 9.000 år f.Kr. daterte skjelettdeler av Luzia, som hører til de eldste menneskelige levninger som til da var funnet på brasiliansk jord.^{[trenger referanse]} I museet kunne man også se restene av den maxakalisaurus som ble funnet i landet i 1998. Museet hadde også en samling av hundrevis av gammelegyptiske kunstgjenstander – den største av sitt slag i Latin-Amerika. Her var det også flere fresker fra Pompeii og tallrike gjenstander fra prekoloniale kulturer fra Mellom- og Sør-Amerika.

• 
  Bendegó-meteoritten
• 
  Luzia-kraniet
• 
  Detalj av sarkofagen til Hori, tredje mellomperiode (ca. 1049-1026 f.Kr.).
• 
  Raia-stelen, 19. egyptiske dynasti, ca. 1300-1200 f.Kr.
• 
  Kalk av typen rørfigurs vasemaleri fra Campania (ca. 4. århumndre f.Kr.)
• 
  Keramikkvase fra Inkasivilisasjonen (ca. 15. århundre)
• 
  Keramikkfigur fra Wari-kulturen i Peru (ca. 500–1200)
• 
  Ticunamaske fra den etnologiske samling, forestillende en ape (17. eller 18. årh.)

Litteratur

• Débora de Oliveira Pires (utg.): 200 anos do Museu Nacional. Associação Amigos do Museu Nacional, Rio de Janeiro 2017, ISBN 978-85-89128-10-0 (Online Arkivert 8. juli 2017 hos Wayback Machine.).