Hopp til innhold

T-80

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
T-80
ProdusentKirov-verket, Omsktransmasj
Produsert9 500
DesignerNikolaj Popov, Kirov-verket
UtviklerKirov-verket
Mannskap3
Forgjenger(e)T-72
Efterfølger(e)T-90, T-80BVM
Tekniske data
Lengde7 400
Bredde3 400
Høyde2 200
Toppfart70 km/t
MotorGassturbin
Motoreffekt820 kW 1 100 hk
DrivverkBelter
HjulopphengTorsjonsstaver
Bakkeklaring380 mm
Vekt42 500 kg
Maks grøftbredde2 850 mm
Maks vadedybde1 800 mm (5 000 mm med forberedelser)
Vertikalt hinder1 000 mm
Klatrehelling60 %
Sidehelling40 %
Rekkevidde450 km
Annet
Hovedbestykning125 mm glattløpet kanon/rakettkaster
Annen bestykning1×7,62 mm mitr., 1×12,7 mm mitr.
PansringGradert

T-80 er en sovjetisk stridsvogn-serie og en moderne videreutvikling av T-64. Produksjonen startet i 1983, og den nyeste varianten T-84 blir fremdeles produsert i Ukraina. Den var den første gassturbindrevne stridsvognsserien i verden.[1]

Den har mange utvendige likhetstrekk med T-72, men er bedre pansret og mekanisk helt annerledes.

Historie og utvikling

[rediger | rediger kilde]
T-80 på museum.

T-80 ble utviklet ved Leningrad Kirov-fabrikken (LKZ) under ledelse av Nikolai S. Popov. Prototypen ble kalt Objekt 219 og fikk en GTD-1000T gassturbin som motor. Den kom i tjeneste i 1976.

Produksjonen ble først startet i Leningrad, men førsteutgaven ble ikke bygget i stort antall. Den ble snart fulgt av T-80B, som hadde blitt utviklet som Objekt 219R.

Siden lanseringen har T-80 blitt oppgradert mange ganger. Flere land har kjøpt inn T-80 for testing, blant annet Frankrike, Tyskland, India, Sverige, Storbritannia og USA. Kina kjøpte 200 T-80U sent i 1993. I 1999 kjøpte Kypros 41 vogner for heimevernet sitt, og disse ble levert rett fra lager i Omsk, da fabrikken hadde et antall T-80U som ikke hadde blitt levert til den russiske hæren på grunn av finansieringsproblemer. Sør-Korea mottok en rekke T-80U og T-80UD som nedbetaling av gjeld til landet.

Produksjonen av T-80 i Leningrad har nå opphørt, men fortsetter i Kharkov i Ukraina. Fra sistnevnte fabrikk har det blitt levert kjøretøyer til Pakistan.

Vognføreren sitter framme i skroget, med vognkommandøren til høyre og skytteren til venstre i tårnet.

Pansringen er en komposittpansring av sveiset stål og forskjellige laminater lagt lagvis.

Kanonen er en automatladet 125 mm glattløpet kanon med mulighet til å skyte blant annet APFSDS, sprenggranater, fragmentgranater, hulladningsgranater, og laserstyrte panservernmissiler som 9K112 Kobra (AT-8 Songster).

Motoren på basismodellen T-80 er en gassturbin på 1 000 hestekrefter, koblet til en manuell girkasse med fem gir framover og ett i revers. T-80U og varianter av denne har en oppgradert, nyere motor med 1250 hk.

Varianter

[rediger | rediger kilde]
T-80
T-80B
T-80BK
T-80BV
T-80BVK
T-80BVM
T-80U
T-80UD
T-80UK
T-80UM
T-84

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Den svenske Stridsvagn 103 brukte en kombinasjon av tradisjonell diesel-V6-motor og turbinmotor.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]