Terrakotta

Etruskisk kvinne av terrakotta

Den kinesiske Terrakotta-hæren i Xian

Terrakotta (fra italiensk terracotta, «bakt jord») er en betegnelse på hard keramisk leire som brukes i leirgods og bygningsmaterialer. Uttrykket brukes også om gjenstander som er lagd av dette materialet og dets naturlige, brunorange farge. Fargen kommer av jerninnholdet i leiren.

Historisk sett har terrakotta blitt brukt til skulpturer, leirgods, murstein og takstein. Opprinnelig ble de første leireskulpturene tørket og varmet i solen etter å ha blitt formet. Senere ble de plassert på bål før de ble plassert i egne keramikkovner som brente keramikken på høyere varme – på samme måte som det gjøres i dag.

Den kinesiske terrakottahæren, bygd rundt år 210 f.Kr., er den mest kjente enkeltsamlingen med terrakotta.