Thor Odegard Omejer
| Thor Odegard Omejer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. des. 1887[1] Fargo | ||
| Død | februar 1979 Toronto | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, godseier, politiker, redaktør | ||
| Utdannet ved | Krigsskolen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Reservistforbund Norges Forsvarsforening Samfundsvernet Leidangen Oslo Militære Samfund | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden Ridder av Den islandske falkeorden | ||
Thor Odegard Omejer (1887–1979) var en norsk major, leder innen den frivillige forsvarsbevegelsen og konsul for Ontario under det meste av den andre verdenskrig.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Fargo i Dakotaterritoriet i USA som sønn av de norske utvandrerne Anna Sophie, født Omejer, og John T. Odegard (opprinnelig Øy-Øygare fra Lom). Familien vendte hjem til Norge med en stor formue i 1899, da han var 12 år gammel.[2][3]
Han overtok Ask gods på Ringerike etter sin far i 1910 og solgte gården i 1917.[2][4] Han var «så formuende at han ikke trengte å bekymre seg for inntektsbringende karriere».[5]
Han giftet seg i 1917 med Ester Andresen, søster av Johan H. Andresen.[2]
Militærtjeneste og frivillig militæropplæring
[rediger | rediger kilde]Han var utdannet fra Krigsskolen og ble vernepliktig offiser, fra 1930 med kapteins grad. Omejer reiste mye rundt i Europa, Amerika og Asia. Han støttet Fridtjof Nansens fredsarbeid og ble sekretær i Den norske forening for Nationernes Liga.[2][6]
Han var formann i Vernepliktige Officerers Forening fra 1929 til 1932,[2][6] og den som foreslo at foreningen skulle ha et motto. Dette ble Pro Patria, som betyr «For fedrelandet». Senere ble Omejer redaktør for foreningens medlemsblad, som heter nettopp Pro Patria. Han var også fungerende ordfører i Norges Leidangs Lag (Leidangen) fra 1933 til 1934 og virksom innenfor Norges Forsvarsforening og Samfundsvernet.[6][7][8]
Han interesserte seg også for det norrøne og skrev to artikler om kulturutveksling mellom Norge og Færøyene i tidsskriftet Ragnarok.
Han oppholdt seg i USA da Norge ble angrepet i 1940. Han meldte seg straks til tjeneste for ambassaden i Washington, D.C.[3]
På Norsk Luftfartsmuseum i Bodø er det utstilt en duk hvor signaturene til hundrevis av norske soldater fra Little Norway er brodert. I midten av denne duken er fire navn brodert i sirkel: kong Olav, kronprinsesse Märtha, Ole Reistad og Thor Odegard Omejer. Bakgrunnen for dette var at kaptein Omejer under krigen fra sin base i Canada var rekrutteringssjef for Luftforsvaret, som den gang het Flyvåpenet.
Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden[3] og ridder av Den islandske falkeorden[2][6] og mottok flere æresbevisninger fra den frivillige forsvarsbevegelsen i Norden.[2][6]
Han ble boende i Canada etter krigen og døde i Toronto i 1979.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Emigranter over Kristiania 1871-1930, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Studentene fra 1908: biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1933. Oslo. 1933. s. 258–262.
- ^ a b c d Minneord om Thor Odegard Omejer, skrevet av O.P. Araldsen, i Aftenposten 28. februar 1979.
- ^ Valebrokk, Eva og Risåsen, Geir Thomas (2003). Norske slott, herregårder og gods. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 340. ISBN 82-7694-023-4.
- ^ Borgersrud, Lars (2018). Den norske militærfascismens historie 1930–1945: – Vi er jo et militært parti!. 1 (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget og Spartacus forlag. s. 193. ISBN 978-82-304-0226-9.
- ^ a b c d e Petersen, Alf (1936). Den norske hærs vernepliktige officerer 1864–1933. Oslo: A.M. Hanches forlag. s. 439.
- ^ Agøy, Nils Ivar (1997). Militæretaten og «den indre fiende» fra 1905 til 1940: Hemmelige sikkerhetsstyrker i Norge sett i et skandinavisk perspektiv. Acta Humaniora. Oslo: Universitetsforlaget. s. 289–290. ISBN 82-00-22805-3.
- ^ Borgersrud, Lars (2018). Den norske militærfascismens historie 1930–1945: – Vi er jo et militært parti!. 1 (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget og Spartacus forlag. s. 198–199 og 216–218. ISBN 978-82-304-0226-9.