Unibuss
Unibuss | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap | ||
Org.nummer | 985615616 | ||
Bransje | Kollektivtransport | ||
Etablert | 23. april 1997 | ||
Forgjenger(e) | Sporveisbussene | ||
Morselskap | Sporveien | ||
Datterselskap | Unibuss Tur Unibuss Ekspress | ||
Hovedkontor | Oslo (gate: Schweigaards gate)[1] | ||
Land | Norge | ||
Adresse | Schweigaards gate 16 0191 OSLO | ||
Styreleder | Cato Hellesjø (11. september 2009) | ||
Antall ansatte | 1 455[2] (2019) | ||
Omsetning | 1 798 000 000 NOK (2019)[3] | ||
Resultat | 16 600 000 NOK (2019)[4] | ||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Unibuss AS (tidligere AS Sporveisbussene og Nexus Trafikk AS) er et busskonsern som driver rutebusstrafikk i østlandsområdet, og turbusskjøring, ekspressbuss samt flybuss på Østlandet og i Trøndelag. Konsernet opererer 204 busslinjer med 750 busser, og hadde 1 455 ansatte i 2019 .[5] Konsernet er det største av Sporveiens datterselskap. Unibuss hadde i 2019 et overskudd på 16,6 millioner kroner etter skatt.[6]
Historie
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Oslo Sporveier og Sporveien
AS Sporveisbussene ble etablert 23. april 1997 da bussdivisjonen i AS Oslo Sporveier ble omorganisert til å bli et heleid datterselskap. Hovedvirksomheten til selskapet var og er persontrafikk med rutebuss i Oslo. Denne virksomheten ble i 2007 flyttet til Unibuss, som ble opprettet som Nexus Trafikk AS 10. april 2003. Nexus Trafikk ble opprettet som en følge av Oslo kommunes beslutning om å konkurranseutsette all busstrafikk i Oslo innen utgangen av 2006. Det er dette selskapet som har konkurrert på vegne av konsernet om nye bussanbud i Oslo.
Den opprinnelige bussdivisjonen til AS Oslo Sporveier ble etablert i 1927, og den første linjen kom i trafikk 13. november 1927. Siden da er det kommet til en rekke nye linjer med tilsvarende teknologisk utvikling.
Sporveisbussene har kjørt en rekke forskjellige busser siden starten. Det begynte med den norsk-amerikansk-produserte «snutebussen», en 7,75 meter lang buss med 23 sitteplasser, 17 ståplasser og 65 hestekrefter.
Mellom 1947 og 1968 kjørte selskapet en elektrisk drevet trolleybuss i Oslos gater. Den hadde 25 sitteplasser, 50 ståplasser og en effekt på 90kW.
Bussen ble raskt avløst av konvensjonelle busser, før man på begynnelsen av 80-tallet tok i bruk den første leddbussen. Den var 17,75 meter lang og ble innført på grunn av befolkningsveksten og det økte transportbehovet. Derfor kom det godt med at den hadde 50 sitteplasser og 67 ståplasser.
Leddbuss-stammen ble betydelig utvidet med innkjøpet av 80 nye busser som ble satt i trafikk på sentrumslinjene i Oslo i april 2017[7]. Disse bussene er 18,75 meter lange, har 46 sitteplasser, 90 ståplasser og 369 hestekrefter.
Unibuss testet i 2017 to elektriske busser fra Solaris på linje 74 mellom Mortensrud og Vika. Bussene var 12 meter lange og skulle lades opp med 300 kilowatts pantografer på endestoppene.[8] Disse stasjonene var seks ganger så kraftige som vanlige elbil-ladestasjoner og skulle sørge for at bussene var fulladet og klare for avgang i løpet av fem til åtte minutter. I 2019 satte Unibuss 42 elektriske busser fra nederlandske VDL i drift i Oslo, og bestilte ytterligere 23.[9]
Turbiler
[rediger | rediger kilde]Sporveisbussenes turbiler (senere Unibuss Tur) ble etablert som eget selskap i 2006 og driver turbilvirksomhet. Selskapet er et resultat av vekst siden starten som en virksomhet i Sporveisbussene i 1994, samt oppkjøp av andre turbussoperatører, blant annet Arctic Express, Tønsberg Bussreiser og Lundstad Buss.
Arctic Express representerer ekspressbussatsingen til blant annet det oppkjøpte Arctic Express og inkluderer flybussene til flyplassene Sandefjord lufthavn, Torp og samt, siden 2010, Trondheim lufthavn, Værnes foruten Lavprisekspressen.
Korrupsjonssaken
[rediger | rediger kilde]I september 2011 ble det tatt ut siktelse for korrupsjon mot to sentrale personer i ledelsen til Unibuss. Utgangspunktet for korrupsjonssaken var en rettsprosess mot den tyske bussprodusenten MAN, som hadde betalt ut bestikkelser, blant annet til ansatte i Unibuss, i den hensikt å tilegne seg kontrakter på leveranse av bussmateriell. Etter at politiet startet sin etterforskning økte «Unibuss-saken» stadig i omfang. I alt var per januar 2012 tilsammen 13 personer blitt siktet, deriblant administrerende direktør i Unibuss som ble avskjediget.[10]
På samme tid foregikk det en anbudskonkurranse om busstjenester i Oslo vest. I alt seks tilbydere var prekvalifisert til konkurransen. Unibuss ble i kjølvannet av korrupsjonsavsløringene avvist med hjemmel i anskaffelsesforskriften § 20-12.[11] Denne bestemmelsen gir oppdragsgiver adgang til å avvise et tilbud fra en leverandør som «i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje». Ruter vurderte det slik at Unibuss hadde «begått alvorlige forsømmelser mot faglige og bransjeetiske krav av en karakter som er relevant for anskaffelsen av busstjenester Oslo vest». Ruter påpekte også at selskapet er underlagt regelverk om offentlige anskaffelser, og derfor konsekvent må følge regelverket for å sikre likebehandling av tilbyderne. I samråd med ekstern advokat ble det ansett riktig å avvise Unibuss. Avvisningen ble også behandlet av styret i Ruter og tiltrådt 14. november 2011.[10]
Anbudet ble til slutt tildelt Nobina Norge 9. januar 2012. Dagen etter pågrepet Økokrim en av Ruters ansatte som jobbet direkte med anbudsprosessen.[12],[13] Tildelingen av anbudet ble påklaget av flere av søkerne, men alle er avvist.[trenger referanse]
I 2016 dømte Borgarting lagmannsrett den tidligere tekniske sjefen til 5 år fengsel, to tidligere innkjøpsansvarlige til 4 år og 9 måneder, og 4 år fengsel. Oslo tingrett hadde allerede i 2014 dømt datidens Unibussjef til 3,5 år fengsel, og to andre til henholdsvis 4 år og 9 måneder fengsel.[14]
Konkurshendelsen i 2024
[rediger | rediger kilde]Vinteren 2024 var preget av store snøfall og flere av busslinjene i Oslo og Akershus ble innstilt. Unibuss, som nettopp hadde vunnet en storkontrakt i Oslo Øst hvor de tok over mesteparten av Connect Bus sine busser og Nobinas buss 25 var klart det dominerende selskapet etter å vunnet mot Connect Bus og Vy og Nobina, året før vant de kontrakten i Indre by og tok over for Nobina som kjørte linje 30, 31, 31E og 32. Bussene er i begge kontraktene helelektriske og har aldri vært testet på vinterføre, enkelt forklart - Dette var UniBuss første test med elbusser på vinterføre, og det gikk ikke som planlagt. 25 000 avganger ble helinnstilt og UniBuss var på toppen med flest innstillinger, etter at vinteren var over gikk UniBuss inn i en hard økonomisk stiuasjon som blant annet økte risikoen for konkurs. Selskapet måtte betalte Ruter 60 millioner i bøter, om UniBuss gikk konkurs ville det ha resultert til at alle busslinjer i Bærum blir nedlagt uansett hva, mens Oslos aller viktigste busslinjer; 20, 21, 25, 31, 34, 37, 54 og 60 kom til å bli nedlagt, men ikke bare ville dette gå utover Oslo og Akershus, men også Vestfold, hvor UniBuss kjører i Tønsberg og deler av Horten og Sandefjord. Etterhvert som saken ble verre og verre så ble risikoen mindre og mindre og etterhvert ble det lite sannsynlig at selskapet kom til å gå konkurs.
Organisering
[rediger | rediger kilde]Virksomheten har vært gjennom flere omorganiseringer. I 2006 ble selskapet omorganisert til en konsernmodell der Sporveisbussene ble morselskap med tre datterselskap. Datterselskapene ble gitt nye navn 31. juli 2007:
- Nexus Trafikk AS ble til Unibuss AS
- Sporveisbussenes turbiler AS ble til Unibuss Tur AS
- Arctic Express AS ble til Unibuss Ekspress AS
- Tønsberg Bussreiser (senere en del av Unibuss Tur AS)
Sporveisbussene ble innfusjonert i Unibuss 1. januar 2009 som ble det nye morselskapet i busskonsernet.[trenger referanse]
Virksomhet
[rediger | rediger kilde]Trenger oppdatering: Anbud i 2008 er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. (november 2017) |
Unibuss driver rutebusskjøring i Oslo og Akershus med utgangspunkt i anbudskontrakter fra Ruter (tidl. Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk), samt i Vestfold og Oppland. Unibuss' datterselskap Unibuss Tur AS og Unibuss Ekspress AS driver henholdsvis turbusskjøring og flybuss (OSL-Ekspressen, Torp-Ekspressen og Værnes-Ekspressen) og ekspressbuss (Lavprisekspressen).
Unibuss' rutebusskjøring i Oslo og Akershus utgjør den største delen av virksomheten i konsernet og har fra 30. mars 2008, da all busstransport i Oslo ble anbudsutsatt, hatt kontrakter som tilsvarer 60 prosent av all busstrafikk i Oslo.
Konsernets hovedkontor ligger i Schweigaards gate 16 i Oslo samt ( Rosenholm ) Slemmestad i Buskerud, Nannestad, Fjellhamar i Lørenskog, og i Tønsberg i Vestfold og Lillehammer i Oppland.
Unibuss disponerer tilsammen 750 busser, fordelt på vanlige singelbusser, 15 meters busser og leddbusser.
I 2016 hadde Unibuss 1 800 ansatte, hvorav 1 500 sjåfører. Siden 2003 har selskapet kjørt med overskudd og uten offentlige tilskudd.[trenger referanse]
Flåte og anbud
[rediger | rediger kilde]Indre by og Oslo vest
[rediger | rediger kilde]UniBuss sin flåte består for det meste av MAN og Solaris-busser, men også fra andre produsenter som f.eks. Scania (i eventuellt Vestfold), MAN-bussene kom allerede i 2005-2007 og var de første av typen Lion`s City, bussene var produsert i Tyskland og var av modellen A23 G og GL NG313/NG323, disse type bussene var de UniBuss kjøpte i løpet av korrupsjonsperioden dems før de ble tatt. Bussene ble satt inn på alle linjene (utenom 31 som benyttet Mercedes Benz-busser) i Indre by, det vil si 20, 30, 32, 37 og 54. 21-bussen mellom Tjuvholmen og Helsfyr fikk ikke leddbusser før 2012, da av modellen i nyere generasjon A40, før 2012 var det Scania Omnicity-busser som ble brukt på den her linja. 31-bussen mellom Snarøya og Grorud benyttet Mercedes-Benz Citaro O530 G-busser fra 2005, bussene ble senere byttet ut en etter en og ble erstattet av Facelift-versjonen fra 2008, etter 2011 var alle bussene fra 2005 borte men etter at et nytt anbud ble satt ut for Oslo Vest og UniBuss ble utestengt fra konkuransen ble Facelift-bussene stasjonert i noen måneder og senere solgt til Tyskland, UniBuss mistet også linje 30, 31 og 32 til Nobina Norge som vant kontrakten og nye MAN A40 Lion`s City NG313 CNG og NG323-busser ble satt inn på disse linjene istedenfor. Etter korrupsjonsaken ble mange av de tidligere A23-bussene solgt til utlandet til f.eks. Litauen eller Latvia. Noen av de ble sendt til et av de andre kontraktene til UniBuss men de ble etterhvert avregistrert, det var også noen A21-busser som betjente linje 34 men mange av de ble faset ut etter ny kontrakt i 2011, da var det de gamle Scania-bussene som ble brukt på linje 21 som ble brukt på den linjen her istedenfor. Våren 2017 kom en helt ny busspark av Solaris Urbino III 18,75-busser. Bussene ble satt inn i trafikk på alle Indre by-linjene og 34 betjente fra og med da leddbusser, MAN bussene som tidligere ble betjent på alle Indre by-linjene ble sendt til Oslo Sør hvor UniBuss drev mesteparten av linjene i Søndre Nordstrand og Nordstrand, denne delen hadde en større busspark en Indre by, bussparken besto av MAN, Mercedes, Solaris og Volvo-busser.
Kritikk av omorganisering
[rediger | rediger kilde]Overføringen av virksomhet fra AS Sporveisbussene til Unibuss AS (tidl. Nexus Trafikk AS) har blitt kritisert av Erling Folkvord i bystyret blant annet fordi de ansatte i det nye selskapet har dårligere pensjonsavtale enn i morselskapet.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Besøksadresser», besøkt 25. september 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Sporveien Årsrapport 2019"; side(r): 34; fullverk tilgjengelig på: https://sporveien.com/Content/3895646/cache=20202404120914/Sporveien_%C3%A5rsrapport_2019.pdf.
- ^ "Sporveien Årsrapport 2019"; side(r): 35; fullverk tilgjengelig på: https://sporveien.com/Content/3895646/cache=20202404120914/Sporveien_%C3%A5rsrapport_2019.pdf.
- ^ "Sporveien Årsrapport 2019"; side(r): 81; fullverk tilgjengelig på: https://sporveien.com/Content/3895646/cache=20202404120914/Sporveien_%C3%A5rsrapport_2019.pdf; besøksdato: 25. september 2020.
- ^ Sporveien - Årsrapport 2019 (PDF). Sporveien. 2019. s. 4, 34. Arkivert fra originalen (PDF) 29. september 2020. Besøkt 25. september 2020.
- ^ «Del 6 Årsberetning og regnskap». Sporveien årsrapport 2019 (PDF). Sporveien. 2019. s. 81. Arkivert fra originalen (PDF) 29. september 2020. Besøkt 25. september 2020.
- ^ Terjesen, Tom (14. november 2017). «Unibuss 90 år». Bussmagasinet. Besøkt 25. september 2020.
- ^ www.yrkesbil.no https://www.yrkesbil.no/mobil/artikkel.php?aid=47340. Besøkt 25. september 2020.
- ^ Sporveien - Årsrapport 2019 (PDF). Sporveien. 2019. s. 4, 34. Arkivert fra originalen (PDF) 29. september 2020. Besøkt 25. september 2020.
- ^ a b «Redegjørelse fra byråd Ola Elvestuen til Bystyret» (PDF). Oslo kommune. 25. januar 2012. Besøkt 7. april 2012.[død lenke]
- ^ Julie Haugen Egge (13. oktober 2011). «Unibuss avvises fra anbudskonkurranse». NRK. Besøkt 25. september 2020.
- ^ Magnus Brattset Drabløs; Anette Holth Hansen (12. januar 2012). «Ruter-ansatt siktet i Unibuss-saken». NRK. Besøkt 25. september 2020.
- ^ – Lønner seg ikke å varsle om korrupsjon Arkivert 12. august 2020 hos Wayback Machine. Fagbladet 26. januar 2012
- ^ Bjørn Haugan (9. januar 2016). «Dømt for grov korrupsjon. Må mange år i fengsel: Litt mildere straff for Unibuss-dømte». VG. Besøkt 25. september 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arne Danielsen: «Med anbud bak speilet: fortellingen om AS Sporveisbussene». Oslo 2003.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Unibuss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons