terminus

Norsk

Substantiv

terminus m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. tidspunkt som danner en grense

Grammatikk

    Bøyning av terminus

	ubestemt entall	bestemt entall	ubestemt flertall	bestemt flertall
bokmål m	terminus	terminusen	terminer	terminene
nynorsk '	terminus

---

Engelsk

Wikipedia på engelsk: terminus – leksikonoppføring

Wikipedia ^en

Substantiv

terminus (flertall: termini eller terminuses)

1. endestasjon

Etymologi

Fra latin terminus

Beslektede termer

• terminal
• terminate

Uttale

• Se Oxford Dictionaries.

Referanser

• Oxford Dictionaries [1]

---

Fransk

Uttale

IPA: /tɛʁ.mi.nys/

SAMPA: /tER.mi.nys/

Substantiv

terminus m (flertall terminus)

1. endestasjon

Beslektede termer

1. terminer
2. terminal