Hopp til innhold

Øyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øyer
Øyer rådhus

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnøyværing
Grunnlagt1838
Adm. senterTingberg
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

639,92 km²[3]
616,25 km²[2]
23,67 km²[2]
Befolkning5 161[4] (2023)
Bef.tetthet8,37 innb./km²
Antall husholdninger2 286
Kommunenr.3440
Høyeste toppEldåhøgda (1232,1 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerAnne Marie Sveipe (H) (2023)
VaraordførerErling Broen (Ap) (2023)
Kart
Øyer
61°15′55″N 10°24′48″Ø

Øyer stasjon (på vestsiden av Lågen) brukes nå bare til kryssing.
Øyertunnelen langs E6 hjelper på trafikkavviklingen gjennom Gudbrandsdalen.

Øyer i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Ringebu, i øst til Stor-Elvdal, i sør til Ringsaker og Lillehammer, og i vest til Gausdal.

Kommunen består av to sogn, Øyer og Tretten. Totalarealet er ca. 640 km², hvorav ca. 20 km² er vann. Høyeste punkt er Eldåhøgda, 1232,1 moh.

Kommunen hadde 5067 innbyggere pr. 4. kvartal 2021[5] og har to tettsteder: Granrudmoen-Øyer og Tretten.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Øyer har tradisjonelt vært en jord- og skogbrukskommune. Jordbruksarealet er ca. 30 000 daa hvorav ca. 25 000 daa er fulldyrket. Det produktive skogarealet er ca. 164 000 daa mens utmarksarealet utgjør ca. 390 000 daa. Det er ca. 180 gardsbruk i drift, 1200 melkekyr, 350 ammekyr og ca. 8000 sau og lam på beite om sommeren. Noe svineproduksjon er det også i kommunen og Øyer har nav i en purkering og en teststasjon for storfe.

Spesielt for Øyer er den store betydningen fjellet har. På 1960-tallet ble det dyrket store arealer på fjellet. Det medførte at ca. 1/3 av all dyrka mark ligger på fjellet.

Spesielt for Øyer er også at en så stor del av kommunen er statsalmenning, store deler av fjellet på østsiden omfattes av allmenningen. Det er staten som er grunneier, mens fjellstyret administrerer det meste av bruken av allmenningen.

I forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 tok reiselivsutbygginga av for fullt. Hafjell alpinanlegg har lagt grunnlaget for en storstilt utbygging av både «varme og kalde» senger i den sørlige delen av bygda. Øyer Gjestegård var den første etableringa i den senere tids reiselivsutbygging i kommunen. Senere har hoteller, leiligheter, storhytter og mange private hytter kommet til. Det er ca. 8000 kommersielle og 5500 private senger. Hunderfossen Familiepark – som riktignok ligger i Lillehammer kommune – setter Øyer i en spesiell situasjon med både en stor vinter- og sommerattraksjon. Hafjell Bike Park er også en attraksjon som har betydning på reiselivsnæringen i bygda.

Aktivitetstilbud

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har mange ulike aktivitetstilbud både knyttet opp mot reiselivet og mot kommunens egne innbyggere. Det er idrettsanlegg både i Øyer og på Tretten, idrettshall finnes både i Øyer og på Tretten. Det er fire lysløyper i kommunen, ved Tretten idrettshall, i Musdal som også er skiskytterløype, på Granrudmoen og på Mosetertoppen hvor ØTI ski i samarbeid med Mosetertoppen Hafjell AS har bygget stadion og konkurranseløyper, lys og snøproduksjonsanlegg. Her er det også 3 km rulleskiløype med eget stadionområde om sommeren. Skianlegget benyttes årlig til flere større arrangementer, i 2019 Hafjell Skimarathon og Janteloppet i samarbeid med Red Bull og Petter Northug. Den verdenskjente ekstremsport konkurransen vinter X-games har blitt arrangert to ganger i Hafjell i 2017 og 2020.

[rediger | rediger kilde]

Bygdenavnet Øyer er første gangen belagt i 1323, men det er trolig mye eldre. I norrønt er det kun belagt i oblike former (Øyja), og dette viser helst til en (ikke belagt) nominativsform *Øyi. Navnet må være avledet av det norrøne ordet øy f 'øy' – og da i betydningen 'flatt landområde langsved vann eller elv'. (Bortsett fra noen små og ubetydelige holmer i Lågen, og i noen av fjellvannene, finnes det ingen øyer i Øyer.)

Større elvesjøer kan ha egne navn (dette gjelder f.eks Losna i Lågen noen mil lenger nord mellom Tretten og Fåvang), og siden et innsjønavn Øyi(r) finnes andre steder i Norge er det ikke urimelig å anta at *Øyi opprinnelig var navnet på den elvesjøen som Lågen danner nedenfor Midtbygda i Øyer. Den nederste delen av Midtbygda kalles Flata ("Flaten" 1775), og her ligger også en gammel storgård med navnet Jemne (av norrønt *jafna f 'jevn slette'). (Og den aktuelle elvesjøen har i dag navnet Jemnefjorden etter denne gården.)

Det opprinnelige (elve)sjønavnet *Øyi er i så fall sekundært blitt tatt i bruk som bygdenavn. (At opprinnelige fjordnavn og sjønavn er blitt tatt i bruk som bygdenavn finnes det mange sikre og sannsynlige parallelleksempler på – f.eks Hardanger, Sogn, Gulen, Ølen; Eina, Tinn, Vinger og Jølster.)

Skriftformen Øyer med r er uetymologisk – den dukker først opp på slutten av 1400-tallet og skyldes trolig at utenbygds (danske?) skrivere misforsto navnet som flertall av ordet øy.

I 1917 var det avstemning i kommunestyret om hvilken skriftform kommunenavnet skulle ha – og dette ga følgende resultat: "Øyer" 16 stemmer, "Øier" 5 stemmer og "Øye" 3 stemmer. Den eldre skriftformen "Øier" ble deretter endret til "Øyer" den 1.1.1918.

Helt opp til moderne tid har den genuine bygdeuttalen av navnet vært /"øye/ (uten r!). Men i dag har denne gått helt ut av bruk i bygda, og blitt erstattet av den normerte uttalen /"øyer/ (med r). (I Nord-Gudbrandsdalen finnes det imidlertid fortsatt eldre mennesker som bruker den 'ekte' uttaleformen /"øye/.)

En person fra Øyer kalles en øyværing.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Øyer.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 32,7 −11,1 783 −365 7 −3 2
Arbeiderpartiet 24,5 −10,1 587 −320 5 −2 2
Høyre 20,8 +10,5 499 +230 5 +3 2
Sosialistisk Venstreparti 13,9 +5,6 333 +117 3 +1 1
Fremskrittspartiet 5,0 +5,0 120 +120 1 +1
Kristelig Folkeparti 3,2 +0,1 76 −5
Valgdeltakelse/Total 60,5 % 2 436 21 7
Ordfører: Anne Marie Sveipe (H) Varaordfører: Erling Broen (Ap)
Merknader: Kilde: [6] og [7]

Stiftelsen Årets budeie har sete i Øyer kommune, og prisen Årets budeie utdeles på et arrangement i kommunen hver sommer.

Kommunen har to korps som spiller janitjar. Tretten musikkforening og Øyer-Tretten skolekorps. De har flere konserter og opptredener i året.

Kommunen har egen kulturskole med sang, musikk, dans og teater undervisning.

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Stav, det gamle sentrumet ved tettstedet Tretten.

Stav er kjent for Norges eldste hestemarked og er fortsatt et aktivt markedssted [1].

Området ble også kjent for den norske befolkningen tilbake i 1995, da flommen raserte flere hus. Etter dette ble Moksa Kunstpark opprettet, og denne ligger også i tilknytning til tusenårsstedet.

Attraksjoner

[rediger | rediger kilde]

Kjente øyværinger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]