Boeing C-17 Globemaster III

C-17 Globemaster III
	A C-17 Globemaster III tar av
	Informasjon
Rolle	Strategisk transportfly
Produsent	McDonnell Douglas/Boeing
Første flyvning	15. september 1991
Status	Operativt
Brukt av	United States Air Force; Royal Air Force; Royal Australian Air Force; Canadian Forces; NATO SAC
Antall produsert	232 per mai 2011
Enhetspris	202,3 millioner 1998-dollar
Utviklet fra	McDonnell Douglas YC-15

C-17 Globemaster III er et amerikansk tungt transportfly produsert av Boeing. Det er i bruk av de amerikanske, britiske og australske flyvåpen. C-17 er det tredje flyet som bruker Globemaster-navnet. De to første var C-74 Globemaster, kjent fra Berlin-blokaden, og C-124 Globemaster II, mye brukt i Sørøst-Asia.^[1]

C-17 er det nyeste^[når?] tunge transportflyet i det amerikanske forsvaret. Det har fire fanjetmotorer og kan løfte tung last interkontinentalt uten å måtte tankes. Designet er med tanke på å ta volumiøs last rett ned på enkle rullebaner. Flyet kan også slippe lasten fra luften, og kan konfigureres som ambulanse og plattform for spesialoperasjoner. Hvis det er nødvendig kan også C-17 brukes til å flytte laster innenfor operasjonsområdet til én armé.^[1]

Flyet er det mest pålitelige transportflyet i amerikansk tjeneste. Flyet er kampklart rundt 87% av tiden, mens C-5 Galaxy er kampklart rundt 68% av tiden.^[2]

Tre fly inngår i NATO Strategic Airlift Capability, der Norge og ni andre NATO-nasjoner i tillegg til Sverige og Finland er med. Enheten opererer fra Papa Air Base i Ungarn, dit det tredje og siste flyet ble levert i oktober 2009.

Per oktober 2013 var 258 fly levert, fordelt på 223 til USAF, åtte til RAF, seks til RAAF, fire til Canadas luftforsvar, fire av en ordre på ti til Indias luftforsvar, tre til Heavy Airlift Wing, fire til Qatars luftforsvar og seks til De forente arabiske emirater.^[3]

Historie

Sent på 1970-tallet søkte det amerikanske forsvaret etter en enkelt arvtager til alle transportfly som da var i tjeneste. Programmet het Advanced Medium STOL Transport, men ble avlyst og erstattet av programmet C-X av Carter-administrasjonen. En konkurranse ble utlyst i desember 1979, og kravene var blant annet et fly som skulle kunne levere relevant kamputrustning over interkontinentale avstander; lande og ta av på 3 000-fots rullebaner; foreta luftslipp av soldater og utrustning og at det skulle kunne manøvreres på små rullebaner. Boeing, Lockheed og McDonnell Douglas kom med en rekke forslag til løsning. Douglas Aircraft Company, på den tiden en del av McDonnell Douglas, vant konkurransen i august 1981.^[2]

C-17 Globemaster III i amerikansk tjeneste foretar en landing.

Lasterommet på en C-17 med fallskjermsoldater på vei til et treningshopp.

C-17 fikk sin jomfrutur 15. september 1991. Flyet fløy først fra flybasen Charleston i Sør-Carolina med 437th Airlift Wing og 315th Airlift Wing (Air Force Reserve).^[4]

Bruk i kamp

C-17 Globemaster III sammen med C-5 Galaxy gjennomførte 11 400 tokt i forberedelsene til Operasjon Iraqi Freedom. C-5-fly gjennomførte omtrent 900 færre tokt, men fraktet totalt mer last. C-17 tok gjennomsnittlig 33,1 tonn last per tokt. På tross av det høye tempoet i operasjonene var de nær uten ulykker.^[2]

For første gang i historien ble det foretatt luftslipp av tunge hæravdelinger direkte i en kampsone. En kampklar M1A1 Abrams stridsvogn ble lastet ut og gikk rett i strid. I et senere slipp ble også fem M1 stridsvogner, fem M2 Bradley stormpanservogner og 15 M113 pansrede personellkjøretøyer sendt fra Ramstein i Tyskland til Bashur i Irak.^[2]

Tretten C-17 Globemaster III fly over Blue Ridge Mountains i Virginia i 2005

For første gang ble også en stor hæravdeling satt inn fra luften, da 173. luftbårne brigade ble sluppet over Nord-Irak.^[2]

Teknisk

Tekniske data for flyet: ^[5]

Motor: Fire Pratt & Whitney F117-PW-100 fanjetmotorer
Skyvkraft: 18 360 kg i hver motor
Vingespenn: 51,8 meter
Lengde: 53 meter
Høyde: 16,8 meter
Lasterom: lengde 26,82 meter; bredde 5,5 meter; høyde 3,8 meter
Hastighet: 833 km/t på 28 000 fot (8 534 meter) (Mach 0,76)
Driftshøyde: 45 000 fot (13 716 meter)
Rekkevidde: Global ved lufttanking
Mannskap: Tre (to piloter og en loadmaster)
Medisinsk mannskap ved bruk som ambulanse: I utgangspunktet to sykepleiere og tre teknikere. Dette kan tilpasses kravene til de evakuerte.
Maksimumsvekt i fredstid: 265 352 kg
Last: 102 fallskjermsoldater eller 36 bårer og 54 sittende pasienter og mannskaper eller 77 519 kilo (18 paller)
Pris: USD 202,3 millioner (1998-dollar)
I tjeneste fra: Juni 1993

Referanser

^ ^a ^b GlobalSecurity.org: C-17 Globemaster III (lest 30. mai 2006 10:30)
^ ^a ^b ^c ^d ^e GlobalSecurity.org: C-17 Globemaster III Operations (lest 30. mai 2006 10:30)
^ www.boeing.com, oktober 2013
^ FAS.org: C-17 Globemaster III
^ US Air Force: Factsheets: C-17 Globemaster III (lest 30. mai 11:00)

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Boeing C-17 Globemaster III – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing C-17 Globemaster III – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell side fra Boeing Integrated Defense Systems (engelsk)
Detaljbilder (engelsk)
Globalsecurity.org om Globemaster III (engelsk)

[globsec-1] GlobalSecurity.org: C-17 Globemaster III (lest 30. mai 2006 10:30)

[globsechist-2] GlobalSecurity.org: C-17 Globemaster III Operations (lest 30. mai 2006 10:30)

[3] www.boeing.com, oktober 2013

[fas-4] FAS.org: C-17 Globemaster III

[factsheet-5] US Air Force: Factsheets: C-17 Globemaster III (lest 30. mai 11:00)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

v d r USAs militære transportfly / tankfly, nummerering i US Army, US Air Force og "Tri-Service"-systemet
US Army/US Air Force nummerering (1925-1962)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7 C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16 C-17 C-18 C-19 C-20 C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27 C-28 C-29 C-30 C-31 C-32 C-33 C-34 C-35 C-36 C-37 C-38 C-39 C-40 C-41/A C-42 C-43 C-44 C-45 C-46 C-47/T C-48 C-49 C-50 C-51 C-52 C-53 C-54 C-55 C-56 C-57 C-58 C-59 C-60 C-61 C-62 C-63 C-64 C-65 C-66 C-67 C-68 C-69 C-70/A/B/C/D C-71 C-72 C-73 C-74 C-75 C-76 C-77/B-D C-78 C-79 C-80 C-81 C-82 C-83 C-84 C-85 C-86 C-87 C-88 C-89 C-90 C-91 C-92 C-93 C-94 C-95 C-96 C-97/KC-97 C-98 C-99 C-100 C-101 C-102 C-103 C-104 C-105 C-106 C-107 C-108 C-109 C-110 C-111 C-112 C-113 C-114 C-115 C-116 C-117 C-118 C-119 C-120 C-121/F C-122 C-123/A C-124 C-125 C-126 C-127 (I) C-127 (II) C-128 C-129 C-130/J C-131 C-132 C-133 C-134 C-135/KC-135 C-136 C-137 C-138¹ C-139¹ C-140 C-141 C-142
Tri-service nummerering (1962-dags dato)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7/B C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16¹ C-17 C-18 C-19 C-20A-D/F-H C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27/J C-28 C-29 C-30¹ C-31 C-32 C-33 C-34¹ C-35 C-36 C-37A/B C-38 C-39¹ C-40 C-41 C-42¹ C-43¹ C-44¹ C-45 C-46
Fortsettelse av gammel nummer-serie (2005-dags dato)	C-143 C-144 C-145 C-146
Ikke-sekvensiell nummerering	C-767 C-880
¹Ikke i bruk Se også: AC-47 AC-119 AC-130 DC-130 EC-130 HC-130 KC-130 LC-130 MC-130 WC-130 CT-39 CT-43