Beleiring
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Eraer |
| Krigføring |
| Maktmidler |
| Operasjonsformer |
| Lister |
En beleiring er en militær aksjon som avskjærer en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen. Hensikten er å erobre området, enten gjennom angrep eller utmattelse for eksempel som følge av mangel på vann, mat, medisiner eller ammunisjon.[1]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Beleiringer er kjent helt fra antikken til vår tid, men de har blitt mindre vanlige av flere grunner. En grunn er at ildkraften til moderne våpen ganske raskt kan redusere ethvert beleiret objekt til grus og en annen grunn er at stadig større mobilitet i krigføringen har gjort statiske objekter mindre viktige.
I tidligere tider var beleiring en vanlig form for krigføring fordi den som ble angrepet konsentrerte sine styrker i festninger og gjorde utfall fra disse mot de angripende styrker. Angriperen måtte derfor beleire festningene for å kunne løse sitt oppdrag. Senere lærte angriperne å sette igjen mindre styrker for å passe på festningene, mens hovedstyrken opererte utenom eller mellom disse.
Operasjonsmodus
[rediger | rediger kilde]En beleiring er en kompleks militær operasjon. Man ønsker både å holde de beleirede inne og hindre at noen utenfra kommer inn. En vanlig operasjonsmodus for å ta en festning var at man omringet festningen og tilbød okkupantene å overgi seg. Hvis de avslo begynte en lang prosess, gjerne med bombardering fra beleiringsmaskiner og minering (undergraving) av festningsmurene. Angrep med stiger og beleiringstårn kunne skje hvis ikke forsvarerne overga seg innen rimelig tid.
Folkeretten
[rediger | rediger kilde]Beleiring er i utgangspunktet en tillatt krigføringsmetode,[trenger referanse] men flere forholdsregler må ivaretas under selve beleiringen og ved eventuelle angrep mot det beleirede området. Praktisk mulige tiltak skal iverksettes for å unngå skade på de objekter som ikke utgjør lovlige mål, slik som sykehus, kulturminner, religiøse steder og skoler, så lenge disse ikke er tatt i bruk på en måte som gjør dem til lovlige mål.
Det er forbudt å gjennomføre beleiring dersom hensikten er utsulting av sivilbefolkningen.[2] Det er også forbudt å angripe, ødelegge, fjerne eller gjøre ubrukelig objekter som er uunnværlige for at sivilbefolkningen kan overleve. Forbudet gjelder ikke for objekter til bruk for motpartens militære styrker.
Dette er beskrevet i Genèvekonvensjonene.[3]
Beleiringstilstand
[rediger | rediger kilde]En beleiringstilstand er en situasjon som oppstår når et land, et landområde eller en by er avskåret fra omverdenen av fiendtlige tropper. Beleiringstilstander erklæres og kunngjøres av myndighetene, og innebærer at unntakslover trer i kraft.[4]
Kjente beleiringer
[rediger | rediger kilde]- Beleiringen av Troja (omtrent 1200 f.Kr.)
- Beleiringen av Masada (72 f.Kr.)
- Beleiringen av Malta i 1565
- Beleiringen av Leningrad (1941–1944)
- Beleiringen av Sarajevo (1992–1996)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://snl.no/beleiring#:~:text=Beleiring%2C%20inneslutning%20(cernering)%20av,%2C%20mat%2C%20medisiner%20eller%20ammunisjon.
- ^ https://www.nrk.no/nyheter/-_-utsulting-er-forbudt-i-krig--1.12826889
- ^ https://www.rodekors.no/vart-arbeid/regler-i-krig/genevekonvensjonene/
- ^ https://snl.no/beleiringstilstand
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tre egyptiske beleiringer (engelsk)
- PBS.org om beleiringer (engelsk)