Bengal
Bengal (bengalsk: Bangala) er en region nordøst på det indiske subkontinentet. Området er i dag delt mellom den indiske delstaten Vest-Bengal og Bangladesh (Øst-Bengal, også kalt Øst-Pakistan).[1][2] Den vestlige (indiske) delen utgjør omkring en tredjedel av regionen. Navnet Bengal kommer fra en stamme, vanga, som slo seg ned i eller ved Ganges-deltatet omkring 700 år f.Kr.. Området ble erobret av hinduer på 1000-tallet. Fra 1200-tallet inntok afghanske muslimer området og islam ble den dominerende religionen. Bengal var deretter politisk uavhengig inntil britisk kolonisering på siste del av 1700-tallet.[3]
Bengal er blant verdens mest grøderike jordbruksområder, og en stor del av befolkningen er landsbyboere som lever av landbruksprodukter som de produserer på jordene sine. Storbyene Dhaka og Kolkata (Calcutta) ligger på indisk side i Bengal. Mesteparten av regionen ligger svært lavt, og domineres av elvene Ganges og Brahmaputra samt Gangesdeltaet. Elvene danner verdens største delta. I monsuntiden flommer elvene over noe som bringer med seg fruktbart slam og samtidig kan skape stor ødeleggelser.[4][3]
Hele Bengal var opprinnelig en provins i Britisk India frem til avkoloniseringen i 1947, hvorpå det i henhold til Mountbatten-planen ble delt i det indiske, hindudominerte Vest-Bengal og det dengang pakistanske, hovedsakelig muslimske Øst-Bengal. I Bangladesh snakker de fleste språket bengali, et verdens største språk. Bangladesh betyr "bengali-land".[1][3] Med indisk påtrykk frigjorde Øst-Bengal seg fra Pakistan i 1971 og ble en selvstendig stat under navnet Bangladesh. Bangladesh og Vest-Bengal deler imidlertid språk, kultur, alfabet og en rik litteratur.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Geografisk leksikon. Bind 1. Oslo: Cappelen. 1980. ISBN 8202044499.
- ^ Cap leksikon. [Oslo]: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110.
- ^ a b c Sør-Asia. Oslo: Det beste. 1997. ISBN 8270103020.
- ^ Damms illustrerte verdens land. [Oslo]: Damm. 2003. ISBN 8249605837.