Gorée

Gorée
UNESCOs verdensarv
	Øya Gorée var en knutepunkt i slavehandelen
Land	Senegal
Sted	Dakar
Innskrevet	1978
Kriterium	VI
Se også	Verdensarvsteder i Afrika
Referanse	UNESCO nr. 26
	Gorée (Senegal)

Øya Gorée (/goʀe/) er et av de 19 distriktene i hovedstaden Dakar i det vestafrikanske landet Senegal. Øya måler 0.182 km² og ligger 1 km ut fra kysten. Den er kjent for sin rolle som transithavn i den transatlantiske slavehandelens «gullalder».

Øya er 900 meter lang og 300 m bred, og ligger i le bak Cape Vert-halvøya. Ettersom det er lite ferskvann her, var øya ubebodd før de første europeerne kom. Portugisere bygde et kapell her i 1444, og Nederlandene besatte øya i 1588. Deretter igjen portugisere, og nederlendere, som kalte opp øya etter øya Gorree i hjemlandet. England erobret øya i 1664, under den andre anglo-nederlandske krig, men ga slipp på den i 1677. Fra 1677 til Senegals uavhengighet i 1960 var den en franskokkupert koloniområde.

Øya var teknisk sett en handelsstasjon, styrt fra byen Saint-Louis. I tillegg til slaver ble det handlet med bivoks, korn og skinn. Det var få eller ingen europeere bosatt her; det meste av handelen ble styrt av det samme mestis-borgerskapet som i andre franske koloniutposter.

Det første slavehuset ble bygget i 1536 av portugisere. Etter den franske erobringen i 1677 ble slavehandelen besørget av franske handelshus fra Bordeaux og Nantes – slavehandelen var i stor grad grunnlaget for Nantes' velstand på 1700-tallet. Andre europeere, blant annet nederlendere, opererte også fra øya. Slavene som ble eksportert fra Gorée ble i stor grad sendt til Haiti i fransk Vest-India, til Louisiana, til spanske kolonier som Cuba og til portugisiske kolonier i Brasil (noen av disse var opprinnelig grunnlagt av nederlendere). Som følge av dette er det relativt få engelsktalende afroamerikanere som kan spore sine røtter til Gorée.

Gjennom tre ulike vedtak ble slavehandel forbudt i Frankrike. Første gang, under den franske revolusjon i 1794 ble Frankrike det første landet i verden til å forby slavehandel. Vedtaket ble opphevet av Napoleon i 1802, etter press fra plantasjeeiere i Karibia. Under sitt korte comeback i 1815 snudde imidlertid Napoleon og vedtok et nytt forbud, trolig for å tekkes England. Vedtaket ble imidlertid ikke konsekvent gjennomført før i 1848, da den andre franske republikk vedtok et effektivt forbud for alle franskkontrollerte territorier.

Etter at slavehandelen opphørte forsøkte handelsborgerne på øya å utvide sin virksomheten innenfor andre varer, men det ble etterhvert tydelig at havna ikke var dimensjonert for vareeksport.

Bebyggelsen på øya karakteriseres av de store kontrastene mellom slavekvarterene og slavehandlernes elegante boliger. Øya er særlig kjent for det rødfargede Maison des esclaves (Slavenes hus), som ble bygd ca. 1780-84 av en mestisfamilie. Selv om øya bare er ett av mange deportasjonssteder for afrikanske slaver og Maison des esclaves bare ett av flere hus på Gorée, har øya og huset fått en betydelig symbolsk rolle. «a trip to the island is something every black person outside Africa has to do», er et utsagn som blir gjengitt i TIME Magazines reportasje herfra.

Øya har i dag 1050 innbyggere og er en selvstendig communes d'arrondissement i Dakar. Det er også tre andre museer på øya: et kvinnemuseum, et museum over Senegals historie, og et for havet. Øya er bilfri.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Gorée – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Île de Gorée – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
unesco.org: Virtual visit on Gorée island
Marie de Gorée (FR)
Rice University: Archaeological Research on Goree Arkivert 24. juli 2017 hos Wayback Machine.
TIME: Through The Door of No Return , reportasje fra Gorée