Finner
- For flere betydninger, se finne.
Finner er en østersjøfinsk folkegruppe med opphav i Finland. Mer enn 90 % av innbyggerne i Finland har finsk som morsmål.[1]
Den svenskspråklige minoriteten i Finland kalles finlandssvensker.
Folkenavnet «finner», som brukes på germanske språk, antas å komme av proto-germansk *fanþian-, «vandrere» eller «jegere».[2] Historisk har begrepet «finner» også vært brukt om samer. Det er derfor ikke sikkert hvem fenni og phinnoi som den romerske historikeren Tacitus nevner i Germania 100 år e.Kr., eller phinnoi, som geografen Ptolemaios nevner i Geographia 150 år e.Kr., egentlig viser til.[2][3]
Finnenes egennavn er suomalaiset, dannet av landskapsnavnet Suomi. Det siste leddet, avledet av finsk -lainen, uttrykker en tilhørighet.[4]
På norsk har «finne» tradisjonelt blitt brukt om enhver fra Finland.[4][5] Finlandssvenskene foretrekker å bruke «finner» utelukkende om de finsktalende, og «finlendinger» om alle fra Finland.[6][7][8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Finland» i Store norske leksikon
- ^ a b Carpelan, Christian. «finnar». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juli 2021.
- ^ Whitaker, Ian (1980). «Tacitus' Fenni and Ptolemy's Phinnoi». The Classical Journal (på engelsk). 75 (3): 215–224. ISSN 0009-8353.
- ^ a b Farbregd, Turid og Seppinen, Hannele (red.) (2000). Finsk-norsk ordbok: Suomi-norja sanakirja. Oslo: Unipub forlag. s. 271. ISBN 82-7477-026-9.
- ^ (no) finne i Det Norske Akademis ordbok
- ^ «Aktuelt ord: Finland». Språkrådet. 8. september 2016. Besøkt 17. februar 2021.
- ^ Vinje, Finn-Erik (1979). Moderne norsk. Råd og regler for praktisk språkbruk (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 94. ISBN 82-00-01946-2.
- ^ «finländare». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 28. juli 2021.