Kuling

Sterk kuling til havs malt av Willem van de Velde d.y. i Resolution in a Gale.

Kuling er i meteorologien definert som vind med styrke mellom frisk bris og liten storm, dvs. med fart fra 10,8 m/s (22 knop) til 20,7 m/s (40 knop). Dette gjelder gjennomsnittsvinden i en periode på 10 minutter, målt 10 m over bakken (tilsvarer 3.-4. etasje i et vanlig hus). Kulingbyger er mer kortvarige perioder med vind av kulings styrke.

Det er tre grader av kuling:

• Liten kuling er vind med fart fra 10,8 m/s til 13,8 m/s (22–27 knop), og nivå 6 på Beauforts skala.
• Stiv kuling er vind med fart fra 13,9 m/s til 17,1 m/s (28–33 knop), og nivå 7 på Beauforts skala.
• Sterk kuling er vind med fart fra 17,2 m/s til 20,7 m/s (34–40 knop), og nivå 8 på Beauforts skala.

Når det blåser kuling, rører trær på seg. Ved stiv kuling er det tungt å gå mot vinden. Til fjells reduserer snøfokk sikten til 1 km ved liten kuling og til under 100 m ved sterk kuling. Til sjøs forekommer bølger på opptil 5,6 m ved liten kuling, og opptil 9,5 m ved sterk kuling. Bølgene bryter, det dannes sjøsprøyt, og ved stiv eller sterk kuling driver skummet med vinden.

Ikke ekstremvær

Normalt utsendes ikke ekstremvarsler når meteorologene forventer kuling, det vil si at kuling normalt ikke antas å medføre betydelig risiko for liv og eiendom. Under visse forhold er likevel kuling noe som bør unngås, og enkelte ganger har kuling utløst eller bidratt til alvorlige ulykker. Eksempler:

• I åpen sjø kan kuling, særlig sterk kuling, være farlig for småbåter – og selv erfarne seilere bør unngå kuling.
• Hvis vinden er mer byget enn normalt, dvs. at de sterkeste vindkastene er sterkere enn normalt ved en gitt vindstyrke, kan også skadene bli tilsvarende mer alvorlige. Det gjelder særlig i områder hvor sterk vind ikke er vanlig, f.eks. mange indre lavlandsstrøk på Østlandet. Således gjorde ekstremværet Dagmar betydelige skader, særlig i form av nedblåste trær, også på steder hvor det «bare» blåste kuling.
• Skiturer på høyfjellet i kuling er en alvorlig utfordring selv for veltrente personer.
• Ved langvarig tørke øker brannfaren svært mye når vinden øker til kuling. Svensk statistikk kan tyde på at de fleste bybranner har forekommet når det har blåst kuling (storm øker selvfølgelig brannfaren enda mer, men er sjelden inne i landet de fleste steder). Det samme gjaldt etter all sannsynlighet f.eks. brannen i Chicago 1871 og flere av historiens mest dødbringende branner i fredstid, som Peshtigo-brannen og Cloquet-brannen 1918.

Etymologi

Ordet kommer fra nederlandsk i form av «koeling». Dette stammer i sin tur fra nederlandsk koelen (eldre coelen), kjøle. Urbetydningen er altså kjølig vind. På norsk har ordet sammenheng med verbet «å kule», som betydde «å blåse friskt».