Hopp til innhold

Hvit makt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hvit makt eller hvit overmakt eller hvit overlegenhet eller hvitt overherredømme (engelsk: White Power, White Supremacy) er den rasistiske forestillingen om at «hvite mennesker» (den kaukasoide rase) er overlegen folk av andre menneskeraser og derfor burde dominere dem. Hvit makt har røtter i den nå diskrediterte rasebiologien fra midten av 1600-tallet og bygger ofte på pseudovitenskapelige argumenter. Liksom de fleste lignende bevegelser (eksempelvis nynazister), vil tilhengerne av hvit makt typisk angripe medlemmer av andre raser, så vel som jøder.

Begrepet kan også beskrive en politisk ideologi som gjennomtrenger og vedlikeholder den sosiale, politiske, historiske eller institusjonelle dominans av hvite mennesker (som vi har sett av sosiopolitiske strukturer som den atlantiske slavehandelen, Jim Crow-lovene i USA, «hvit australsk politikk» fra 1890-årene frem til midten av 1970-årene, og apartheid i Sør-Afrika).[1][2] Hvit makt har forskjellige definisjoner på «hvite», og forskjellige grupper utpeker forskjellige «raser» og kulturelle grupper som sin primære fiende.[3]

I akademiske miljøer, spesielt innenfor kritisk raseteori og interseksjonalitet, brukes begrepet om et politisk eller sosioøkonomisk system, hvor «hvite mennesker» har sosiale privilegier fremfor andre etniske grupper, både på kollektivt og individuelt plan.

White Power ("Hvit makt") er også en musikksjanger som er populær i rasistiske og nasjonalistiske kretser. Musikken har ofte preg av punkrock eller black metal, og har særlig vært utbredt i USA, Storbritannia og Polen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wildman, Stephanie M. (1996). Privilege Revealed: How Invisible Preference Undermines AmericaGratis registrering kreves. NYU Press. s. 87. ISBN 978-0-8147-9303-9. 
  2. ^ Helms, Janet (2016). «An election to save White Heterosexual Male Privilege». Latina/o Psychology Today. 3: 6–7. 
  3. ^ Flint, Colin (2004). Spaces of Hate: Geographies of Discrimination and Intolerance in the U.S.A. Routledge. s. 53. ISBN 978-0-415-93586-9. «Although white racist activists must adopt a political identity of whiteness, the flimsy definition of whiteness in modern culture poses special challenges for them. In both mainstream and white supremacist discourse, to be white is to be distinct from those marked as non-white, yet the placement of the distinguishing line has varied significantly in different times and places.»