Isakskatedralen
| Isak-katedralen | |||
|---|---|---|---|
 Isak-katedralen i St. Petersburg | |||
| Område | St. Petersburg Admiralteysky-Distriktet | ||
| Plassering | St. Petersburg Saint Isaac's Square | ||
| Bispedømme | St. Petersburg og Ladoga eparki | ||
| Byggeår | 1818 - 1858 | ||
| Offisiell åpningsdato | 30. mai 1858 (Julian) | ||
| Viet til | St. Isak | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Katedralen er en sen nyklassisk gjengivelse av en bysantinsk gresk-kryss kirke | ||
| Arkitekt | Auguste de Montferrand | ||
| Beliggenhet | |||
 Isakskatedralen 59°56′03″N 30°18′21″Ø | |||
| Isakskatedralen på Commons | |||
Isak-katedralen (russisk: Исаакиевский собор, Isaakijevskij sobor) er en kirke i St. Petersburg som er oppkalt etter den greske helgenen Isak av Dalmatia (også kalt Isak av Konstantinopel). St. Isak levde i siste halvdel av 300-tallet og ble fengslet fordi han anklaget keiser Valens for arianisme. Tsar Peter den store, grunnleggeren av St. Petersburg, var født på st. Isaks festdag, og betraktet ham som sin skytshelgen.
Dagens kirke er den fjerde kirken i St. Petersburg som er viet til st. Isak. Den opprinnelige Isak-kirken var en enkel tre-kirke fra 1707, som bl.a. var åsted for Peter den stores bryllup med den senere keiserinne Katarina I.
Grunnsteinen til kirke nr. 2 ble lagt ned i 1717 like ved elven Neva, omtrent der ryttermonumentet over Peter den store står i dag. Den ble innviet i 1727. Det viste seg etterhvert at kirken lå for nære elven, for vannet tærte på fundamentene. I tillegg ble den rammet av lynnedslag i 1735, som forårsaket en ødeleggende brann. Den ble restaurert, men i 1759 var setningsskadene så omfattende at man var nødt til å stenge kirken.
I 1762 ga keiserinne Katarina II den italienske arkitekten Antonio Rinaldi i oppdrag å bygge en ny isak-katedral. Av naturlige grunner ble den trukket litt bort fra elven, til samme stedet der den nåværende Isak-katedralen står. Byggingen trakk i langdrag, og i 1796 døde Katarina II. Sønnen, keiser Pavel, hadde et svært anstrengt forhold til sin mor, og var ikke interessert i å bruke masse penger på å fullføre et av hennes prestisjeprosjekter. Han ga ordre om at planene skulle legges til side, og katedralen settes i brukbar stand så raskt som overhode mulig.
Estetisk sett var denne løsningen særdeles lite tilfredsstillende, og det ble besluttet å erstatte katedralen med en ny. I 1818 godkjente Aleksander I planene til den unge franske arkitekten Auguste de Montferrand. Byggeprosessen var komplisert, bl.a. måtte man bygge et eget jernbanespor for å frakte de 80 tonn tunge granittsøylene (som er hugget ut og fraktet i ett stykke).
Sovjetmyndighetene stengte katedralen i 1928 og gjorde den om til museum. Det er den fortsatt, men i dag holdes det gudstjenester i det ene sidekapellet.
|
1 — Vestfasaden |
| 2 — Nordfasaden | |
| 3 — Østfasaden | |
| 4 — Sørfasaden | |
| 5 — Alterrom | |
| 6 — Katarina-kapellet | |
| 7 — Alksander Nevskij-kapellet | |
| 8 — Ikonostas | |
| 9 — Midtporten i ikonostasen | |
| 10 — Midtsøyler som bærer kuppelen |
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Saint Isaac's Cathedral – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Исаакиевский cобор – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
