Nanyue
- Nanyue er også navnet på et bydistrikt i Hengyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina.
Nanyue (kinesisk: 南越, pinyin: Nányuè), eller Nam Việt, var et gammelt kongedømme som på det største omfattet mye av det som i dag er de kinesiske provinsene Guangdong, Guangxi, Yunnan og mye av det nordlige Vietnam. Kongedømmet ble dannet av den han-kinesiske generalen Zhào Tuō 趙佗 (Triệu Đà) fra Qin-dynastiet, som assimilerte sedvanene til Yue-folkene og Sentralkina inn i sitt område. Hovedstaden var i det som nå er Guangzhou.
Historie
[rediger | rediger kilde]Nanyues historie ble skrevet ned av Han-historikeren Sima Qian mellom 109 f.Kr. og 91 f.Kr.
Etter at Kinas første keiser Qin Shi Huang hadde forent Kina ved å erobre de da seks rivaliserende kongerikene, beordret han i 219 f.Kr. sine generaler til å erobre områdene som i dag utgjør Guangdong og Guangxi. I 214 f.Kr. var erobringen fullbyrdet. En ny administrativ enhet, Nanhai-kommanderiet (南海郡), ble dannet for å beherske området omtrent tilsvarende dagens provins Guangdong. Zhao Tuu ble utnevntt til å styre en lóngchuān (龍川), en militærstrategisk plass. Han ba Qin Shi Huang om å sende 500 000 personer fra Mellomkina til Nanhai for å innføre Mellomkinas og yue-folkets kultur.
Grunnleggelse
[rediger | rediger kilde]Etter Qin Shi Huangs død skyllet en bølge av Qin-fiendtlige opprør over Midt-Kina og Qindynastiet gav snart opp. År 208 f.Kr. utnevnte Nanhai-kommanderiets leder, Rèn Xiāo (任囂), Zhào Tuō til å etterfølge seg og foreslo at Zhao skulle grunnlegge et rike i sør og utnytte fjellgrensen mot det nordenforliggende Kina. Snart forsterket Zhao forsvaret i de nordlige fjellpassene og erstattet Qin-embedsmennene med egne ettertredere. I 203 f.Kr. erobret han de to kommanderiene Guìlín (桂林郡, omtrent tilsvarende Guangxi) og Xiàng (象郡, omtrent tilsvarende Yunnan, og det nordlige og midtre Vietnam), sør for fjellene. Det nye kongeriket Nanyue ble til med Panyu som hovedstad; Zhao Tuo utropte seg til wǔ wáng (武王, militærkonge) av Nanyue.
Etter år med lange kriger med rivaler grunnla Liu Bang Handynastiet og gjenforente det midtre Kina 202 f.Kr.. Liu og hans ettertredere førte en fredelig politikk for å la keiserdømmet få tid til å konsolidere seg. År 211 f.Kr. sendte keiser Liu Lú Jiǎ (陸賈) til Nanyue for å utnevne Zhao Tuo til konge av Nanyue. Handelsforbindelser ble opprettet over grensen mellom Nanyue og Han-kongeriket Changsha. Ennskjønt formelt en lydstat under Hanveldet, opprettholdt Nanyue en stor grad av autonomi.
Etter at Liu Bang døde i 195 f.Kr. ble styret overtatt av hans hustru, keiserinnen av Lǚ (呂后). Changshas konge bad Lǚ om å blokkere handelen mellom de to kongerikene og forberedte en erobring av Nanyue. Zhao Tuo ble vred og følte seg tilsidesatt. Som hevn utropte han seg til keiser over Nanyue og angrep Changsha for deretter å vende tilbake. Lǚ sendte generalen Zao (灶) for å knipe Zhao Tuo. Det varme og fuktige været gjorde soldatene syke og hæren ute av stand til å forflytte seg effektivt sør for fjellene. Hæren trakk seg tilbake.
I og med den militære fremgangen gjenforente Zhao Tuo de omliggende statene Minyu (閩越) i øst og Ouluo (甌雒) i vest til lydstater. Keiserinnen lot deretter avlive Zhaos ætt i Han-keiserdømmet og herjet med hans forfedres graver.
I 179 f.Kr. tiltrådte Liu Heng som Hankeiser. Han førte en omvendt politikk sammenlignet med keiserinnen. Han befalte embetsmenn å besøke slektsbyen Zhēndìng (真定), sende tropper for å bevokte byen og regelmessig ofre til forfedrene. Hans førsteminister Chen Ping (陳平) foreslo at Lu Jia skulle sendes til Nanyue ettersom de var fortrolige med hverandre. Zhao Tuo ble overrasket av Lus ankomst. Han frasa seg keisertittelen og Nanyue ble lydstat til Hanveldet.
Under Hanregimets (Han Wudis) herrevelde ble yue-folket tvunget, pisket, torturert og slavebundet for å reparere og forsterke Den kinesiske mur.
Zhao Hu
[rediger | rediger kilde]Zhao Tuo døde i 137 f.Kr. Hans sønnesønn Zhao Hu (趙胡) ettertrådte ham som Nanyues konge. Minyues konge, Ying Xing (郢興), angrep Nanyue. Zhao Hu tryglet keiser Liu Che å sende tropper for å stanse Minyues angrep. Keiseren sendte to generaler til Minyue. Innen Han-troppene var nådd fram till Minyue, hadse Ying Xings lillebror Yu Shan (餘善) drept Ying Xing og kapitulert.
Keiser Liu Che sendte Zhuang Zhu (莊助) til Nanyue. Zhao Hu takket keiseren og sendte sin sønn Zhao Yingqi (趙嬰齊) til Hanveldets hovedstad Chang'an. Han ville også reise til Chang'an, men ble hindret av sin minister, som fryktet at han ikke skulle kunne vende tilbake og at kongedømmets historie dermed skulle være omme. Derfor lot han som om han var syk og forble i Nanyue. Så ble han virkelig syk i ti år og døde. Etter sin død fikk han navnet Wén Dì (文帝). Funnene fra graven til Zhao Hu er utstilt i Museet for mausoleet for kongen av Nanyue fra det vestlige Han-dynastiets tid.
Zhao Yingqi
[rediger | rediger kilde]Zhao Yingqi vendte tilbake til Nanyue og etterfulgte kongen. Han giftet seg med en kvinne fra slekten Jiū (樛) fra Handan og fikk sønnen Zhao Xing (趙興) da de var i Chang'an. Han bad keiseren om å utnevne Jiū til dronning og Zhao Xing til kronprins. Han sendte sin andre sønn til Chang'an. Etter sin død fikk Zhao Yingqi navnet Míng Wáng (明王).
Zhao Xing
[rediger | rediger kilde]Zhao Xing etterfulgte Zhao Yingqi som konge. Da kongen var ung, tok hans mor Jiū kontrollen over kongedømmet. I 113 f.Kr. sendte keiseren Anguo Shaoji (安國少季) til Nanyue for å innby kongen og kongens mor til keiseren. Anguo Shaoji hadde i virkeligheten vært Jiūs elsker da hun befant seg i Chang'an. De gjenopptok sine forbindelser, noe som fikk undersåttene til å mistro kongens mor. For å trygge sin stilling ville kongen og hans mor at Nanyue skulle være et kongedømme innen Hanveldet. Kongen, hans mor og Anguo Shaoji forsøkte å overtale Lǚ Jiā (呂嘉) og andre ministre for å åstadkomme dette. Lǚ Jiā lot seg ikke overbevise. Kongens mor forsøkte å myrde Lǚ Jiā, men ble hindret av kongen.
Lǚ Jiā nektet å møte kongen og planla å gjøre opprør. Ettersom han kjente til at kongen ikke hadde tenkt å drepe ham, drøyde det måneder innen planen ble satt ut i verket.
Zhao Jiande
[rediger | rediger kilde]Ministeren Lǚ Jiā gjorde opprør og drepte kongen og kongens mor. Han utropte Zhao Jiande (趙建德), Zhào Yīngqís eldste sønn til konge av Nányuè. På høsten i 112 f.Kr. sendte keiseren en hundre tusen sterk flåte for å angripe Nanyue. På vinteren i 111 f.Kr. falt hovedstaden Panyu og mange kapitulerte. Lǚ Jiā og Zhào Jiàndé flyktet til sjøs, men ble raskt tatt til fange. Nanyue ble formelt innlemmet i Hanveldet.
Kongerekke
[rediger | rediger kilde]| Navn | Posthumt navn | Regjeringsperiode | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kinesisk | Quốc ngữ | Pinyin | Kantonesisk | Kinesisk | Quốc ngữ | Pinyin | Kantonesisk | |
| 趙佗 | Triệu Đà | Zhào Tuó | Chiu To | 武王 | Vũ Vương | Wǔ Wáng | Mo Wong | 203–137 f.Kr. |
| 趙眜 | Triệu Mạt | Zhào Mò | Chiu Mut | 文王 | Văn Vương | Wén Wáng | Man Wong | 137–122 f.Kr. |
| 趙嬰齊 | Triệu Anh Tề | Zhào Yīngqí | Chiu Ying-chai | 明王 | Minh Vương | Míng Wáng | Ming Wong | 122–115 f.Kr. |
| 趙興 | Triệu Hưng | Zhào Xìng | Chiu Hing | 哀王 | Ai Vương | Āi Wáng | Oi Wong | 115–112 f.Kr. |
| 趙建德 | Triệu Kiến Đức | Zhào Jiàndé | Chiu Kin-tak | 陽王 | Dương Vương | Yáng Wáng | Yeung Wong | 112–111 f.Kr. |
Språk
[rediger | rediger kilde]Rikets administratorer og kinesiske innvandrere snakket gammelkinesisk, men de aller fleste borgere snakket gammelyue, et utdødd språk som senere antas å ha utviklet seg til zhuang og tai. Det gammelkinesiske språket i regionen ble antagelig svært influert av gammeyue, og vice versa.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Denis Twitchett, John K. Fairbank (utg.): The Cambridge History of China. Volume 1: Denis Twitchett, Michael Loewe (utg.): The Ch'in and Han Empires. 221 B.C. – A.D. 220. 7. Printing. Cambridge University Press, Cambridge, 2006, ISBN 0-521-24327-0.