Hopp til innhold

Pervyj kanal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pervyj kanal
Offisielt navnОбщественное российское телевидение
ForkortelseОРТ
Org.formÅpent aksjeselskap
Lansert24. januar 1995
LandRussland
KringkastingsområdeRussland
HovedkvarterOstankino tekniske senter
Tidligere navn1995–2002: Russlands offentlige televisjon (ORT)
Eid avDet føderale byrået for håndtering av statlig eiendom (38,9 %)
Natsionalinaja Media Gruppa (25 %)
Roman Abramovitsj (24 %)
TASS (9,1 %)
Ostankino tekniske senter (3,0 %)
Søsterkanal(er)Karusel
Telecafe
Dom kino
Music One TV
Vremja
Dom kino Premium
Bober
Pervyj kanal Eurasia
Omsetning31 019 900 000 RUB (2017)[1]
Strømmende media
URL for strømmende mediahttps://www.1tv.ru/live, https://www.1tv.com/live
Nettstedwww.1tv.ru (ru)
www.1tv.com (ru)
www.ortv.ru (1996–)[2]

Pervyj kanal (russisk: Первый канал, norsk oversettelse: første kanal eller Kanal 1, engelsk: Channel One Russia) er Russlands første, nasjonale tv-kanal. Kanalen har sitt hovedkvarter i Ostankino, like ved Ostankinotårnet i Moskva. Kanalen er en av Russlands største med over 250 millioner seere i over 190 land.[3] Fra 1995 til 2002 var kanalen kjent som Russlands offentlige televisjon (russisk: Общественное Российское Телевидение, Obsjtsjestvennoje Rossijskoje Televidenije, ORT).

Da Sovjetunionen ble oppløst, tok Russland over det meste av unionens strukturer og institusjoner. Blant annet vedtok Boris Jeltsins nye regjering i 1991 et dekret som sikret russisk kontroll over det sovjetiske sentralfjernsynet. Det russiske tv-selskapet fikk navnet Det russiske statlige tv- og radioselskapet Ostankino. Tv-kanalen var den første i Russland og overtok og beholdt mange av programmene fra det sovjetiske sentralfjernsynets førstekanal (RTO).

I 1994 ble Ostankino delvis privatisert og omgjort til aksjeselskapet ORT. 51 prosent av selskapet ble kjøpt av statlige byråer, mens resten ble kjøpt opp av private investorer. Blant de største eierne var oligarken Boris Berezovskij, som senere hevdet at han ble tvunget til å selge sin aksjepost etter press fra president Putin[4]. Posten ble solgt til Chelsea FC-eier Roman Abramovitsj som solgte deler av aksjeposten videre til den russiske staten like etter.[4]

I 1996 ble kanalen medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU).

Statskontrollert og regjeringstro

[rediger | rediger kilde]

På slutten av 2002 skiftet kanalen navn fra ORT til Pervyj kanal (Первый канал). Kanalen er en av Russlands største tv-kanaler og kontrolleres i stor grad av russiske myndigheter.[4] Kanalen har blitt kritisert for å være regjeringsvennlig og sterkt støttende overfor Putins politikk. Kanalens direktør, Konstantin Ernst, er en av Putins allierte, mens presidentens stabssjef Aleksej Gromov, sitter i kanalens styre.[4]

Utmeldingen fra EBU i 2022

[rediger | rediger kilde]

Som følge av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022, besluttet EBU dagen etter å utestenge Russland fra Eurovision Song Contest 2022.[5] Som motsvar uttalte samtlige av Russlands medlemmer, inkludert Pervyj kanal, at de trekker seg fra unionen.[6][7][8] EBU har mottatt en muntlig bekreftelse fra kringkasterne, men avventer per mars en endelig, formell bekreftelse på utmelding.[9] I mellomtiden har EBU suspendert de russiske medlemmene fra samtlige av unionens styrer og komiteer.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Рейтинг крупнейших компаний России по объему реализации продукции». Expert RA. Arkivert fra originalen 28. oktober 2018. Besøkt 28. oktober 2018. 
  2. ^ www.1tv.ru[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Channel One Russia». eng.1tv.com. Pervyj kanal. Arkivert fra originalen 4. desember 2017. Besøkt 24. november 2017. 
  4. ^ a b c d «Media compass: Russia’s changing media landscape». The Calvert Journal (på engelsk). 5. april 2014. Besøkt 24. november 2017. 
  5. ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (på engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 6. mars 2022. 
  6. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  7. ^ Новости, Р. И. А. (26. februar 2022). «ВГТРК, Первый канал и Радиодом "Останкино" выходят из ЕВС». РИА Новости (på russisk). Besøkt 26. februar 2022. 
  8. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  9. ^ a b Union (EBU), European Broadcasting (1. mars 2022). «EBU Statement on Russian Members». www.ebu.ch (på engelsk). Besøkt 6. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]