Torskekrigen
Torskekrigen var en serie sammenstøt mellom Island og Storbritannia fra 1958 til 1976. Konflikten baserte seg rundt britiske fiskere i islandsk farvann og Islands utvidelse av fiskerigrensen. Mest alvorlig var krisen mellom 1973 og 1976 etter at Island utvidet sin fiskerigrense til 50 nautiske mil i 1972. Storbritannia anerkjente ikke den nye islandske fiskerigrensen. Derfor ble konflikten trappet opp med nærgående patruljer med kystvaktskip fra begge land der det forekom at skipene støtte i hverandre.
Konflikten ble avsluttet da Island truet med å stenge NATO-basen på Keflavik; stenging av denne basen ville sterkt svekket NATOs forsvarsmuligheter av Nord-Atlanteren mot eventuelle sovjetiske angrep.
Historie
[rediger | rediger kilde]
1970-årenes konflikt om torskefisket var ikke den første av sitt slag. Det ble også utkjempet fire «torskekriger» om torsken utenfor Island allerede på 1400-tallet, den gangen mellom engelskmennene og de skandinaviske kongene. Engelskmennene begynte å reise til Island for å fiske torsk på begynnelsen av 1400-tallet. Tidligere var det hansaen i Bergen som hadde hatt monopol på fisket utenfor Island, men nå ble dette engelskmennenes område, noe som skapte stor velstand for islendingene. På slutten av århundret fant imidlertid engelskmennene store forekomst av torsk utenfor Newfoundland, og avsluttet fisket på Island.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Fiskeeventyret». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1007-fiskeeventyret.html.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carl August Fleischer (1977). Fiskerigrensen, folkeretten og den økonomiske sone. [Oslo]: Universitetsforlaget. s. 114–136. ISBN 8200050327.
