Takeo Hirose
| Takeo Hirose | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1868 Taketa, Ōita, Japan | ||
| Død | 27. mars 1904 (35 år) Port Arthur, Mandsjuria | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige japanske marineakademiet | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
Takeo Hirose (1868–1904) var offiser i den keiserlige japanske marinen.
Hiroses mange uselviske offer under den russisk-japanske krig i 1904-05 opphøyet ham til status som guddommeliggjort nasjonalhelt i hjemlandet.[trenger referanse]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hirose studerte ved den keiserlige japanske marine-akademiet i Etajima, og derfra ble han uteksaminert i 1889. Hans far Hirose Shigetake var dommer, og storebroren Hirose Katsuhiko ble kontreadmiral.
Tjeneste i den japanske flåte
[rediger | rediger kilde]Han tjenestegjorde senere ombord i det pansrede krigsskipet Fuso. Under den første sino-japanske krig var det i kamp under slaget ved Yalu-elven den 17. september 1894.
Hirose var en nær venn av general og politiker Tanaka Giichi som var utstasjonert i Russland på samme tid som ham.[trenger referanse]
I Europa
[rediger | rediger kilde]I 1897 ble Hirose sendt for å studere i Russland frem til 1899 og han var militærattaché i St. Petersburg frem til 1902. I hans tid som militærattaché reiste han til Europa og besøkte blant annet Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Han ble forfremmet til kommandør i 1900.
Den russisk-japanske krig
[rediger | rediger kilde]Da Japan gikk til krig mot Russland og startet den russisk-japanske krig i 1904, tjente Hirose ombord på slagskipet Asahi som torpedooffiser. Under slaget ved Port Arthur meldte han seg frivillig til kommandoeb på Fukui maru, et gamme lasteskip som ble brukt som blokkskip under det andre mislykkede forsøket på å blokkere innseilingen til Port Arthur om natten 26. mars. Idet skipet var i ferd med å nå skipskanalen ble det truffet av russisk kystartilleri og eksploderte. Hirose ble dødelig såret mens han lette etter overlevende, og gikk ned med skipet.
Hans heroisme førte til at han porthumt ble promomert til en guddommelig tittel, « krigsgud » (軍神 gunshin), og en shinto-helligdom ble etablert til hans ihukommelse og ære Taketa i prefekturet Ōita.[trenger referanse] En stadtue av ham ble oppsatt forqan jernbanestasjonen i Manseibashi.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Connaughton, R.M (1988). The War of the Rising Sun and the Tumbling Bear—A Military History of the Russo-Japanese War 1904–5, London, ISBN 0-415-00906-5.
- Jukes, Geoffry. The Russo-Japanese War 1904–1905. Osprey Essential Histories. (2002). ISBN 978-1-84176-446-7.
- Kowner, Rotem (2006). Historical Dictionary of the Russo-Japanese War. ISBN 0-8108-4927-5: The Scarecrow Press.