Tianjin

Tianjin
天津市 – Tiānjīn Shì Forkortet: 津 – Jin
Kart over Kina. Tianjin er merket i rødt.
Land		Folkerepublikken Kina
Status		Byprovins
Hovedstad		Hexi
Tidssone		UTC+8
Postnummer		300000–301900
Retningsnummer		22
Areal		11 300 km²
Befolkning		12 938 693 (2010)
Bef.tetthet		1 145,02 innb./km²
Høyde o.h.		5 meter
Nettside		www.tj.gov.cn
Politikk
Ordfører		Wang Dongfeng (2016-)
Posisjonskart
Tianjin 39°08′48″N 117°12′20″Ø
Tianjin på Commons

Tianjin (kinesisk: 天津; pinyin: Tiānjīn; Wade-Giles: T'iēn-chīn; kinesisk postalromanisering: Tientsin) er en kinesisk storby som er hovedstad i den selvstendige byprovins av samme navn i det nordlige Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2011) til 11,5 millioner, for hele byprovinbsen til 15,2 millioner.

Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 津 for Jin.

Byen var tidligere del av provinsen Hebei.

Historie

Landet som Tianjin ligger på er i historisk tid blitt til ved sedimentering av en rekke elver som munner ut i Bohaibukten. Også Guleelven hadde en gang utløp i dette området.

Da Keiserkanalen ble åpnet under Sui-dynastiet gavnet det utviklingen av byen, som frem til 1404 het Zhigu. Det året endret Yongle-keiseren navnet til Tianjin, «det himmelske vadested», for å minnes at keiseren («himmelens sønn») hadde krysset elven der i forbindelse med en militær kampanje for å fravriste sin nevø keisertronen. Det ble anlagt en befestning der, Tianjin Wei (天津卫).

Tianjin ble gjort til prefektur i 1725. Tianjin fylke ble opprettet under prefekturet i 1731.

I 1856 bordet kinesiske soldater det kinesiskeide skipet «The Arrow»; det var registrert i Hongkong og førte britisk flagg og ble mistenkt for sjørøveri, smugling og opiumhandel. De arresterte og fengslet 12 av mannskapet. Som reaksjon sendteStorbritannia og Frankrike kanonbåter under admiral Michael Seymour for å erobre Taku-fortene (大沽砲臺) nær Tianjin i mai 1858. Ved slutten av første del av denneannen opiumskrig i juni samme år ble Tianjintraktaten undertegnet. Ved en tilleggsprotokoll innebar den at Tianjin ble åpnet for utenlandshandel. Traktatene ble ratifisert av keiseren i 1860.

Mellom 1895 og 1900 fikk Storbritannia og Frankrike følge fra andre makter (Japan, Tyskland, Russland, og land som ikke hadde konsesjonsstraktater med Kina – Østerrike-Ungarn, Italia og Belgia, og de etablerte Tianjinkonsesjonene, meed sine egne fengsler, skoler, barakker og sykehus.

Tianjin i 1887.

De fremmedes nærvær var ikke fredelig hele tiden. En av de mest kjente urolighetene var den voldsomme Tianjinhendelsen (天津教案). I juni 1870 oppstod det falske rykter om katolske ordenssøstre som angivelig drepte små barn og benyttet deres øyeepler til magi. Det kan være at en observasjon av glass med innlagt småløk i søstrenes kjøkken var med på å starte hysteriet, skjønt antikatolske skrekkhistorier var i lengre tidd blitt spredt i landet. Under opptøyene som fulgte ble blant annet flere nonner drept, den nye katolske kirken Wanghailou og det franske konsulat nedbrent. Qing-dynastiet måtte yte skadeserstatning etter at det hele hadde roet seg.

I juli 1900 ble byen erobret av bokserne under bokseropprøret. Det var omfattende kamper i og rundt byen under opprøret; fremmedmaktenes unnsetningsstyrker gikk i land rett ved Tianjin. De utenlandske konsesjoner var under beleiring i ukevis. Fremmedmaktene okkuperte byen etter å ha slått ned opprøret, og gav ikke tilbake kontrollen til Qing-styret før i august 1902.

Tianjin, før 1919

Den ledende Qing-general Yuan Shikai gjorde meget for å utvikle Tianjin til en moderne by, og organiserte her den første moderne kinesiske politistyrke.

Tianjin fikk riksumiddelbar administrativ bystatus (直轄市) i 1927.

Fremmedmaktene fikk fortsatt holde militærstyrker garnisonert her for å sikre åpen adgang til Beijing. Britene hadde en brigade på to bataljoner. Italienerne, franskmennene, japanerne, tyskerne, russerne og austroungarerne noe svakere styrker. USA var opprinnelig ikke med, men kom til senere. Under første verdenskrig ble den tyske og den austroungarske garnison erobret, og soldatene holdt fanget. Den bolsjevikiske regjering trakk ut den russiske garnison i 1918. I 1920 inviterte de gjenværende makter USA til å tilslutte seg, og landet sendte da et redusert infanteriregiment til Tianjin fra Filippinene. Den senere så kjente George C. Marshall tjenestegjorde her i 1920-årene. Styrken ble trukket ut i 1938.

Den 30. juli 1937 ble Tianjin tatt av Japan, som del av den andre sino-japanske krig, men byen ble ikke fullstendig okkupert idet konsesjonene ble latt i fred frem til japanernes krig ble utvidet i 1941. Sommeren 1939 representerte Tianjinepisoden en større krise mellom Japan og Storbritannia. Japanerne blokkerte den britiske konsesjon fordi britene ikke ville utlevere seks kinesere som hadde myrdet en kollaboratør til japanerne. Det kunne ha endt med krig. Da den britiske statsminister Neville Chamberlain etter råd fra Royal Navy i lys av situasjonen i Europa ikke var villig til å sende britiske krigsskip til Østen for å bryte blokaden, endte det etterhvert med at kineserne ble utlevert – og henrettet.

Under den japanske okkupasjon ble Tianjin styrk av en marionettregjering med sete i Beijing.

Den 9. august 1940 fikk de britiske styrker ordre om å trekke seg ut. Den 14. november 1941 fikk også de 47 amerikanerne fra US Marines tilbaketrekningsordre, men rakk det ikke før krigsutbruddet mellom Japan og USA den 8. desember. Bare de italienske og Vichy-franske styrker fikk lov til å være igjen av japanerne. Den japanske okkupasjon varte til krigsslutt 15. august 1945.

Gatemonument (paifang) til minne om Konfucius

Etter 1945 ble Tianjin base for amerikanske styrker. I desember 1946 ble en kvinnelig student fra Beijing voldtatt av en amerikansk soldat, og dette og en rekke andre og uoppklarte voldtekter i Tianjin utløste en meget stor studentdemonstrasjon der den 1. januar 1947. Amerikanerne trakk seg ut av Tianjin i juni 1947.

Kommunistiske styrker inntok Tianjin 15. januar 1949 etter 29 timers lange kamphandlinger. Tianjin forble en egen byprovins, med unntak av årene fra 1958 til 1967, da den ble del av og hovedstad for provinsen Hebei.

Tangshanjordskjelvet i 1976 tok livet av 23.938 mennesker i Tianjin og forvoldte store skader.

Sportsarenaen Vanndråpen i Tianjin, bygd i forbindelse med Sommerolympiaden i Beijing i 2008.

Etter at Kina begynte å åpne seg sent i 1970-årene er Tianjin gjennomgått rask utvikling selv om den nå henger noe etter andre viktige byer som Shanghai, Beijing og Guangzhou. Tianjin er blitt sentrum for Binhai New Area, en Pudong-lignende spesiell økonomisk sone som er ment å balansere ut Shanghai i noen grad.

Noen av øvelsene under de olympiske leker i Beijing i 2008 ble avholdt i Tianjin.

Administrative enheter

Tianjins Hexi-distrikt.

Tianjins Heping-distrikt.

Heping

Moderne bygninger i Tianjins økonomiske og teknologiske utviklingsområde

Byprovinsen Tianjin har jurisdiksjon over 15 distrikter (区 qū) og 1 fylker (县 xiàn). I november 2009 ble distriktene Tanggu (塘沽区), Hangu (汉沽区) og Dagang (大港区) langs kysten slått sammen i Binhai nye område (滨海新区), Tianjins økonomiske og teknologiske utviklingsområde.

Kart	#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Befolkning (2004 est.)	Areal (km²)	Tetthet (/km²)
	Distrikter i bykjernen
	1	Heping	和平区	Hépíng Qū	470 000	10	47 000
	2	Hedong	河东区	Hédōng Qū	680 000	39	17 436
	3	Hexi	河西区	Héxī Qū	740 000	37	20 000
	4	Nankai	南开区	Nánkāi Qū	790 000	39	20 256
	5	Hebei	河北区	Héběi Qū	620 000	27	22 963
	6	Hongqiao	红桥区	Hōngqiáo Qū	560 000	21	26 667
	Distrikter i forstedene
	7	Binhai nye område	滨海新区	Bīnhǎi Xīn Qū	1 000 000	1 978	1 556
	8	Dongli	东丽区	Dōnglì Qū	320 000	460	696
	9	Xiqing	西青区	Xīqīng Qū	330 000	545	606
	10	Jinnan	津南区	Jīnnán Qū	380 000	401	948
	11	Beichen	北辰区	Běichén Qū	320 000	478	669
	Distrikter på landsbygda
	12	Wuqing	武清区	Wǔqīng Qū	840 000	1 570	535
	13	Baodi	宝坻区	Bǎodǐ Qū	650 000	1 523	427
	Fylker
	14	Ninghe	宁河区	Nínghé Xiàn	360 000	1 414	255
	15	Jinghai	静海区	Jìnghǎi Xiàn	520 000	1 476	352
	16	Ji	蓟县	Jì Xiàn	810 000	1 593	508

Samferdsel

Jernbane

Beijing-Shanghai høyhastighetstog har stoppested her. Selve byen er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Jinan, Nanjing og Suzhou, og for Jinghabanen fra Beijing til Harbin.

Vei

Tianjin ligger inntil motorveien Beijing-Tianjin-Tanggu, kalt «den gyldne passasje».

Kinas riksvei 103 løper fra Beijing og gjennom Tianjin på sin vei ned til kysten ved Tanggu ved Gulehavet.

Litteratur

• O. D. Rasmussen (1925). Tientsin: An Illustrated Outline History. University of Michigan: Tientsin Press. OCLC 2594229. 
• Maurizio Marinelli, Giovanni Andornino, Italy’s Encounter with Modern China: Imperial dreams, strategic ambitions, New York: Palgrave Macmillan, 2014.
• Maurizio Marinelli, “The Triumph of the Uncanny: Italians and Italian Architecture in Tianjin”, In Cultural Studies Review, Vol. 19, 2, 2013, 70-98.
• Maurizio Marinelli, “The Genesis of the Italian Concession in Tianjin: A Combination of Wishful Thinking and Realpolitik”. Journal of Modern Italian Studies, 15 (4), 2010: 536-556.

Se også

• Wanghailoukirken i Tianjin

Eksterne lenker

• (zh-Hans) Offisielt nettsted
• (en) Tianjin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) 天津 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons